I anledning Oslo World Music Festival og kveldens soundclash på Jæger: Min 2005-sak om den europeiske reggaeforbrødring er fortsatt like aktuell i dag, om ikke mer.
Mer euroreggae her.
Tungtvann representerte Norge på albumet Rodeo Europe, som ønsket å vise fram det beste fra den europeiske reggae/dancehall-scenen. 20 artister fra 20 forskjellige land deltok, og albumet var gitt ut av det toneangivende tyske plateselskapet Germaica.
Reggae spessial, siste dag: Tenk om alle boyband hadde vært like uredde, eventyrlystne og underholdende som de fra Jamaica.
T.O.K.
Reggae/dancehall spessial, i anledning Beenie Mans Rockefeller-konsert torsdag 24. juni: I 2003 endte Sean Paul opp som en av årets største popstjerner. Betydde dette at Norge endelig forsto at reggae var mer enn Bob Marley, eller var det bare Shaggy som fikk en arvtager?
Reggae og dancehall er singlemusikk, og ofte best på samleplater. Ikke minst for alle dere som er ukjente med den enorme strømmen av musikk som kommer ut fra Jamaica. Så sjekk ut samleplater som Ragga Ragga Ragga!, Reggae Gold, The Biggest Ragga Dancehall Anthems og lignende. Her er noen av mine anmeldelser fra arkivet.
I anledning det kommende oslobesøket til dancehallgruppa T.O.K.: En reprise på min store 2003-sak om homofobien i moderne reggae.
Torsdag 4. mars spiller T.O.K. fra Jamaica på Blå. Er de tilgitt for 2001s svært homofobiske «Chi-Chi Man», eller blir det demonstrasjoner?
En oppfølger til gårsdagens forsvarstale for Buju Banton: Dagens reggae handler ikke bare om «one love», men også om et glødende hat mot homofile, den katolske kirken og hvite mennesker.
Øyvind Holen 