Shoegaze-heltene Slowdive gjør platecomeback med fjerdealbumet Slowdive, deres første siden 1995s Pygmalion.
Da passer det å legge ut denne lista over Alan McGees tolv favorittalbum, et utdrag fra mitt 2013-intervju med Creation-bossen.
Blir House of Love-comeback det neste? Mer om Creation Records her.
1997 ga oss også svanesangen til et av de stussligste bandene Creation Records har gitt oss. Finnes det noen 18 Wheeler-fans der ute?
De har riktignok en plass i rockehistorien: Da Creation-boss Alan McGee skulle se dem i Glasgow 31. mai 1993 falt han pladask for oppvarmingsbandet: Oasis.
Hvor mange ganger har The Posies spilt i Oslo? Jeg så dem på Sentrum i 1993, på Rockefeller under Øyanatt i 2005 og på John Dee i 2010, samt Ken Stringfellow solo på So What! i 1999.
Dessuten spilte de på So What! i 1996 og 2000, på John Dee i 1998 og 2008, på Betong i 2005, på Mono i 2007. Mulig jeg var på noen av dem også. Stringfellow har vel også spilt med norske Briskeby, Beezewax og The Disciplines, så her snakker vi norgesvenn.
Og onsdag 13. april vender Seattle-bandet tilbake til Rockefeller.
Og dessuten fikk jeg med meg en aldeles fantastisk konsert på Hultsfred i 1995, i forbindelse med det undervurderte Amazing Disgrace-albumet. Dette var også min første sommer som musikkjournalist, året jeg intervjua The Roots på Headon, Guru på Moldejazz og altså The Posies, The Cardigans og Paul Oakenfold på Hultsfred.
Det er vel ikke akkurat høydepunktene fra Creation Records’ 17 år lange historie som er samla på boksen Creation Artifact, men for de fleste vil nok musikken være tidligere uhørt.
Mer 80-tallsindie her.
Han var mannen bak Oasis. Og Primal Scream, Teenage Fanclub, My Bloody Valentine, The Jesus and Mary Chain, Sugar, House of Love, The Libertines, The Beta Band, The Hives og så videre, og så videre.
Nå er Alan McGee tilbake med sitt tredje plateselskap, 359 Music, og jeg har møtt ham hjemme i Hay-on-Wye i Wales. Les saken i dagens D2.
Fredag 25. november spiller de evige kultheltene Astroburger på Revolver. Det gir meg anledning til å legge ut mine to 2001-intervjuer med bandet, samt tre plateanmeldelser. 2001 var året da Astroburger skulle gi ut 12 singler på like mange måneder.
Mye skrives om det revolusjonerende musikkåret 1991, ett år som utvilsomt ga oss mange geniale plater. Men koker hele den alternative musikkrevolusjonen – med grunge og gangstarap i spissen – bare ned til noe så kjedelig som en endring i innrapporteringsrutinene til den amerikanske albumlista?
Efil4zaggin av N.W.A., et av de første albumene som toppet Billboard-lista etter omlegginga i mai i 1991.
I kveld skal jeg se Teenage Fanclub for ørtende gang, men vet du hvem av medlemmene som har gitt ut soloplate?
Øyvind Holen 