Saken «En coversak» – om norske plateomslag – ble skandaløst nok ikke en coversak i D2.
Jeg har tidligere lagt den ut på bloggen i en «director’s cut»-utgave, her er versjonen som var på trykk.
Saken «En coversak» – om norske plateomslag – ble skandaløst nok ikke en coversak i D2.
Jeg har tidligere lagt den ut på bloggen i en «director’s cut»-utgave, her er versjonen som var på trykk.
Der bokbransjen jevnlig bytter ut omslagene på sine produkter er platecoveret hellig.
I anledning utstillinga Plateomslag. Vinylens comeback på Kunstindustrimuseet (ja, jeg irriterer meg også over den kunstige vinylkoblinga) passer det bra å børste støv av min sak om norske plateomslag, skrevet i forbindelse med utgivelsen av boka Norske plateomslag i 2008.
Les den på DN.no med flere illustrasjoner, eller versjonen med langt mer tekst (og gode historier) under.
Mer om plateomslag her og her.
Kampen for å få Titanic inn i Rockheim Hall of Fame er i gang på Facebook.
De var første norske band på de engelske hitlistene og har etter sigende solgt over 20 millioner plater, i tillegg til at de spilte en viktig rolle i eurodiscoens fødsel.
Mer om Titanic og disco her og her, under følger dj-veteran Pål «Strangefruit» Nyhus’ kåring av tidenes norske discolåter, gjort for D2 i 2011.
Admiral P får fullt fortjent god kritikk for albumet Selvtillit & tro, men tro ikke at dette er Norges første reggaealbum. Det er ikke en gang admiralens første.
Jeg laget denne oversikten i 2013, som undersak til mitt intervju med nettopp Admiral P. Og den er langt fra komplett, mer en Topp 20-liste. Og går vi over på norske reggaelåter, er historien enda rikere. Hør Wimp-spillelista «Norsk reggae: Fra ‘Slapp reggae’ til Admiral P».
Og nå i månedsskiftet november/desember utgis det faktisk hele tre norske reggaealbum, fra Admiral P, Lamek og Grønn Tê, er dette den nye reggaeårstida? Mer om europeisk reggae her, her og her.
«Punkroman er ein nyskaping,» hevdet Klassekampen i avisas intervju med Frode Grytten, som altså har skrevet romanen Brenn huset ned om The Clash.
Men dette stemmer jo ikke. Jeg har jo selv lest Sverre Knudsens Sukkersug, Nikolaj Frobenius’ Teori og praksis og Sturla Brustads Anarchy in Åmot, alle tre romaner som handler om kompiser som spiller i punkband rundt 1980. Brynjar Aa ble også nevnt.
Dette sier kanskje litt om korttidshukommelsen i det litterære Norge, men her er uansett min 2007-anmeldelse av Anarchy in Åmot. Mer om musikkbøker her.
29 år etter at The Aller Værste! ga ut Materialtretthet, gir Sverre Knudsen ut soloplata La det brenne. Da passer det bra å publisere mitt store Knudsen-intervju, i anledning oppvekstromanen Sukkersug (2005) – der The Aller Værste! spøker i kulissene.
FOTO: ØYVIND HOLEN