Koreansk mat, K-pop, «Løvenes konge» og restene av The Fall i dagens D2

Jeg har hele fire saker på trykk i dagens D2.

Musikkbyen Manchester

Fredag 28. juli utgir plateselskapet Cherry Red cd-boksen Manchester, North of England: A Story of Independent Music, Greater Manchester 1977-1993, med hele 143 spor.

Samlinga har vært planlagt lenge, men utgis altså kort etter etter terrorangrepet mot Ariana Grande-konserten i musikkbyen mandag 22. mai – og hennes støttekonsert i samme by søndag 4. juni.

Her er ett avsnitt fra min D2-sak om Manchester Music Tours fra 2015, et tilbud som fikk en brå slutt dra grunnlegger Craig Gill døde brått 20. november 2016.

Sjekk også ut min Manchester-spilleliste nederst i saken, som favner noen tiår bredere enn boksen.

1997-festivalen: Gallon Drunk

Jeg har falt pladask for to band på grunn av en liveopptreden på MTV-programmet 120 Minutes.

[Oppdatering: Tre av de andre publikummerne på Alaska-konserten i 1993 har meldt seg på Facebook, men de to siste mangler.]

Fin Serck-Hanssen: Punkdagbøkene i Stavanger

Lørdag 6. februar åpner Fin Serck-Hanssen utstillingen «Musikkfotografier 1979-86» på Sølvberget i Stavanger, supplert med nye bilder fra de to siste årene.

Her er teksten jeg skrev da de samme bildene ble stilt ut på Henie Onstad kunstsenter i 2011.

The Undertones i Oslo, 1980. Foto: Fin Serck-Hanssen/Bono

The Fall-fredag i D2

Hva vet du om The Fall?

Surpomp-boogie med The Fall

Alle bør få med seg minst én The Fall-konsert i livet. Jeg så surgubben Mark E. Smith og kompani på Øyafestivalen i 2006, men lørdag 1. september får du en ny sjanse på Blå – en scene som nok kler bandet bedre enn dagslyset i Middelalderparken.

Her er min eneste The Fall-anmeldelse, med spinoffprosjektet Von Südenfed som bonus. Du bør også lese boka The Fallen, om jakten på The Falls totalt (den gang) 43 bandmedlemmer.

Rastløst gull med LCD Soundsystem

Torsdag 12. august spiller LCD Soundsystem på Øyafestivalen. Jeg har ikke fulgt så nøye med på James Murphy siden, men likte 2005-debuten godt. Sikkert fordi plata minnet meg om The Fall.

Rockeåret 2009

Mens mine oppsummeringer av 2009 sett med r&b-, reggae– og hiphopbriller var veldig i tiden, var mitt personlige rockeår preget mer av gamle helter enn nye stjerneskudd.