To nye fra Norah Jones

Norah Jones slapp nettopp to livelåter fra fjorårets Day Breaks som «Blue Note Spotify Singles».

Det gir meg anledning til å legge ut min eneste Norah-anmeldelse – en lunken kritikk av det vanskelige tredjealbumet.

Kristoffer Lo: Soloplate på én dag

Fredag 24. mars gir Kristoffer Lo fra Highasakite ut sin tredje soloplate. Anhedonia, som betyr manglende evne til å oppleve glede, ble spilt inn med Steve Albini bak spakene.

Lo fortalte om albumet da jeg intervjua Highasakite i D2 i fjor.

FOTO: ANDRÉ LØYNING

1997-festivalen: Stefan Sundström

I 1996 hadde jeg den glede å booke Stefan Sundström til Veka, studentuka ved Høgskulen i Volda, etter at han hadde imponert stort med 95-albumet Nästan som reklam.

Det ble nok en småtraumatisk tur for svensken, grunnet kombinasjonen flyskrekk og en forblåst januar-flytur med Widerøe.

Uansett, oppfølgeren Babyland fra 1997 var minst like flott.

Fun fact: Sundström er også medlem i det norske bandet Likholmen, sjekk ut EP-en Blindskär her.

Lambchop: Stille som lam

Med det ferske albumet Flotus (hør det her), som utgis fredag, viser Lambchop at de fortsatt er ett av de mest interessante og nyskapende bandene som debuterte i 1990-årene.

Bare sammenlign synet på Kanye West i disse intervjuene med henholdsvis David Crosby og Lambchop-boss Kurt Wagner. 

Jeg intervjuet Wagner for Aftenposten Aften i 2001, og selve intervjuet ble delt i to. Her er begge sakene.

Lambchop kommer til Parkteatret søndag 26. februar.

dEUS og popglobaliseringen

Det er 20-årsjubileum for det mesterlige dEUS-albumet In a Bar, under the Sea i år. Tidenes beste belgiske rockealbum?

Det er også 20-årsjubileum for mitt dEUS-intervju, der det ble igjen to sitat etter at saken hadde vært gjennom VG-desken – og min fikse idé om å lage et globalt popatlas.

Lurer på om mange hengte opp denne VG-plakaten på veggen? Men sprekt av VG-desken. 

Kate Bush-fotografen

Kate Bush-fotograf stiller ut på Rockheim.

Anticon: Kreative utskudd

Du kan ikke skrive om alternativ hiphop på 2000-tallet uten å komme innom plateselskapet Anticon, som fortsatt holder koken.

Denne saken skreiv jeg i 2003.

New Kingdoms uhyggelige hiphop

Med Paradise Don’t Come Cheap (1996) ga New Kingdom ut ett av 1990-åras mest særegne hiphopalbum. Dessverre ble det også svanesangen til duoen jeg kalte Tom Waits‘ uekte hiphopsønner.

Sensational: Sensasjonelt møkkete

Han er ikke på høyde med Kool Keith og MF Doom, men New York-rapperen Sensational er en av hiphopens mest eksentrisk og særpregede stemmer.

Karrieren har slett ikke vært noen dans på roser, men han er fortsatt med oss, sist hørt med et gjestevers i vinter.

Her er mine anmeldelser.

Peer, du tegnes

Etter ti år i selskap med Henrik Ibsen har Geir Moen nå satt punktum med en 120 sider lang tegneserieversjonen av Peer Gynt.

[Les også mitt store 2001-intervju med Moen her.]