Jeg har skrevet en svær sak om Bill Wattersons udødelige Calvin and Hobbes i Pondus nummer 6, som er i butikken fredag 26. juni,
Der får du vite hvordan serien blei til Tommy og Tigern og revolusjonerte norsk tegneseriebransje på veien. På sitt mest populære var dette Norges nest største tegneserieblad, bare slått av Donald Duck & Co, og selv Pondus-bladet hadde ikke eksistert uten T&T.
Henda i været de som savner Mads Eriksen og stripeserien M.
Trønderen har ikke laget noen nye tegneserier siden 2014, og her er D2-intervjuet mitt fra høsten 2009, der han snakker om hvorfor det begynte å gå så trått med drømmejobben.
Et samarbeid mellom bloggseriene «D2 for ti år siden» og «Øyvinds julekalender»: Her er den store saken Mette Karlsvik og undertegnede skreiv om tegneseriemat. Foto av Simon Skreddernes.
Ideene herfra forplantet seg for øvrig videre i ett kapittel i boka Donald-landet.
Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).
Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.
Etter den finfine boka Ingen jul uten juleheftene (2004) ble Haakon W. Isachens Stripestreker en noe skuffende oppfølger, men den er like fullt verdt å sjekke ut for deg som er interessert i avisserier.
Svakheten bunner i at boka ble gitt ut i forbindelse med 90-års jubileet til seriesyndikatet King Features Syndicate., slik at flere klassikere ikke nevnes. Og svakheten med min anmeldelse (og kanskje forlagets presentasjon) var at jeg ikke fikk med meg at dette bare handla om Kings Features-serier, slik at dommen ble i overkant hard.
Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt min egen Tegneserienes historie. Bla i den her.
Historien har vist at selv om nordmenn elsker stripeserier, så er det vanskelig å selge humorblader uten en galionsfigur. Husker du Serieparaden, som ble utgitt fra 1997 til og med 2001?
Flere glemte antologier her.
Siden jeg har fastslått at ingen av etterfølgerne når Tommy og Tigern og The Far Side til leggen, er det bare å gå tilbake i tid.
For har du ennå ikke lest Bloom County og Opus av Berkeley Breathed, er det bare å glede seg.
Alvefolket er bonus.
Stripeserien Fuzzy er Pusur i nye klær.
Eller rettere sagt, «etter Gary Larson«. Bizarro er vel kanskje den beste av de veeldig mange vitsetegnerne som tråkker rundt i Larsons fotspor.
I 2003 fikk Bizarro også sitt eget blad i Norge.
