Eamon fra Staten Island brakdebuterte med singelen «Fuck It (I Don’t Want You Back)» i 2003, men det kom ikke flere hits fra hans to album.
Tredjealbumet ble aldri gitt ut på grunn av plateselskapsdrama, men han truer med nytt albumslipp i år.
Og arven etter hans «ho-wop» er massiv, bare spør Chris Brown.
I anledning tredje utgave av den norske mixtapeserien Golden State of Mind, en kjapp innføring i Bay Area-hiphop fra selveste G-Eazy.
Dette er et utdrag fra følgende D2-intervju. Sjekk ut musikken nederst i saken.
Mac Dre: Legend of the Bay
Tirsdag 15. oktober slipper Devin the Dude sitt åttende soloalbum, One For The Road, båret fram av den «norske» singelen «Probably Should Have» (produsert av Souldrop). Hør hele albumet her.
Her er min anmeldelse av gjennombruddet Just Tryin’ Ta Live, etter flere år i grupper som Oddsquad og Facemob.
I oktober slipper Big Ice sitt siste soloalbum, dobbeltskiva På Min West Coast Shit!, som består av 26 west coast-inspirerte bangere (+ fem bonusspor på cd-versjonen), med vers av alt fra Kenneth Engebretsen, Ubåt, Jaa9 & OnklP og Vågard til Yoguttene, $hitrich fra Bromstad, Klish, Oter, Bølla og selvsagt Oral Bee og Mr. Pimp-Lotion.
Hør noen rykende ferske smakebiter her. Mens du venter, kan du sjekke ut denne saken – der Big Ice og Oral Bee snakker om biler.
Er soundtrackplata i ferd med å dø, nå som vi ikke kjøper cd-plater mer? Uansett, hvor viktig var vel ikke hiphop-soundtracks for oss som kjøpte plater på 90-tallet?
Mye var vanskelig å få tak, cd-plater var dyrt, så soundtracks som Above the Rim, Judgment Night og Menace II Society ble en viktig kilde til nye låter og nye artister. Jeg oppdaga for eksempel 8Ball & MJG gjennom konsekvent sterke bidrag på samleplater. Så her er et stort knippe av mine anmeldelser, der påfallende mange av dem ble utgitt i 2003.
Alle snakker (selvsagt) om at DJ Quik skal spille på Fabrikken onsdag 21. september, men ikke glem at det faktisk er Xzibit som topper plakaten. Hans to første album er semiklassikere, men de anmeldelsene har jeg dessverre ikke elektronisk. Så her er tre av hans mer maskinmessige oppfølgerne.
Houston-veteranen Pierre Maddox, alias Born 2wice og B-2, har holdt det gående helt siden 1990 – uten å ha vært i nærheten av noe gjennombrudd. Han har ikke en gang en Wikipedia-artikkel. Jeg oppdaget ham først med 2004s Gangster Pimp.
Om det skulle være noen tvil: E-40 er et geni. Nå er han her med dobbeltslippet Revenue Retrievin’: Graveyard Shift og Revenue Retrievin’: Overtime Shift, i særklasse 2011s beste album. Dessuten kommer han til Norge for første gang. UHHH!
Med sin «gangsta-kitch» ønsker Oral Bee å bidra til mer selvironi og humor i norsk hiphop. Det har ført til drapstrusler og «Putter det ned»-trilogien, som nå fullføres med albumet Putter det ned as usual. Han er norsk raps svar på Odd Nerdrum, bitch!
Øyvind Holen 