«Hiphop» i podkasten Fotnote

Steffen Sørum, leder for utdanningen i skrivekunst og litteraturformidling ved Norsk barnebokinstitutt, og Anne Gunn Halvorsen har snakket om musikk i barne- og ungdomslitteraturen i podkasten Fotnote.

De trakk fram hver sin bok: Halvorsen valgte Furuset av Linn Strømsborg, der svenske Kent er en rød tråd, mens Sørum snakket om Hiphop: Grafitti, rap, breaking og dj-ing av undertegnede og Mikael Noguchi, der Sørum også var redaktør.

Hiphop er dessverre ikke lenger å få i vanlig salg, men Tronsmo har den på salg, og muligens også Big Dipper i Oslo og Rockheim i Trondheim. Du kan også kjøpe den av meg.

Les hele saken hos Musikknyheter.

Foto: Musikknyheter.no/Kagge

Jeg anbefaler bøker hos Tronsmo

Tronsmo Bokhandel inviterte meg til å anbefale noen bøker, og selv om de skandaløst nok ikke har tatt inn selvbiografien til Mariah Carey, fant jeg flere andre godbiter i hyllene, fra Olle Thorvik, Jeff Chang og Paul Rabagliati.

Sjekk ut videoen her.

TronsmoTV: Øyvind Holen anbefaler! https://t.co/I4Nn5DJp1x via @FacebookWatch

— Øyvind Holen (@oyvindholen) April 8, 2021

Fantomet sliter, Steffen Kverneland blomstrer

Tegneseriene har «stø kurs mot muldets mørke på kulturuttrykkenes kirkegård», slo Aftenpostens Joacim Lund fast på søndag.

Og joda, de tradisjonelle tegneserieheftene selger stadig mindre. Månedsheftet Sølvpilen, som er Lunds kroneksempel, forsvant faktisk fra bladhyllene alt i 1991.

Men det er godt gjort å skrive en kommentar om tegneserier i 2014 uten å nevne at samtidig som de forsvinner fra matbutikken har de banet seg vei inn i litteraturens verden, til toppen av bokbransjens bestselgerlister (Pondus) og litterære priser (Brageprisen i sakprosa til Munch). Og i USA går det heller ikke så verst.

La oss heller ikke glemme at to av 2014s tre største tegneseriehefter er norske, Pondus med 62.000 i opplag og nykommeren Lunch med 40.000. Ikke helt klar for kirkegården de heller.

Men det er riktig at tegneseriehefter ikke lenger er blant barn og ungdoms foretrukne massemedier, men den tendensen har vært tydelig i rundt 25 år nå. Derfor, en reprise på denne saken jeg skrev for VG i 1996. Og les for all del Ronny Kjelsbergs bloggpost om «Den store tegneseriedøden 1988-1993».