Mens vi er inne på klassisk – og oversett? – gangstarap: Philadelphia-rapperen Beanie Sigel var en av mine store favoritter på 2000-tallet.
Her er min anmeldelse av The B. Coming, men sjekk for all del også ut The Truth (2000) og The Reason (2001).
Mens vi er inne på klassisk – og oversett? – gangstarap: Philadelphia-rapperen Beanie Sigel var en av mine store favoritter på 2000-tallet.
Her er min anmeldelse av The B. Coming, men sjekk for all del også ut The Truth (2000) og The Reason (2001).
Etter gårsdagens bloggpost om Kokane og Ruthless Records føltes det også riktig å dra Bone Thugs-N-Harmony fram i lyset igjen.
EP-en Creepin on ah Come Up (1994) og debutalbumet E. 1999 Eternal (1995) er essensiell lytting, mens niendealbumet E. 1999 Legends er varslet i løpet av året.
Her er mine to Bone Thugs-anmeldelser, og jeg lurer på om Strength & Loyalty (2007) er deres høydepunkt på 2000-tallet. Sjekk også ut denne klassiske anmeldelsen.
Chicago-veteranen Twista er her med Dark Horse, som ifølge Wikipedia er hans niende soloalbum. Men han har da gitt ut flere enn det?
Uansett, her er mine anmeldelser av 2004s Kamikaze – da det så ut som om han sto foran et større kommersielt gjennombrudd, og den litt for raske oppfølgeren The Day After.
Onsdag 25. juni kommer Prodigy og Havoc i Mobb Deep til et utsolgt Parkteatret. Deres The Infamous (1995) og Hell On Earth (1996) er pensum for hiphopfans, men her mine anmeldelser av Infamy og Amerikaz Nightmare.
Har du hørt om hiphopprodusentene Rick Rock og Mr. Lee? Du har garantert hørt musikken deres. Bloggen Southern Hospitality har satt sammen to strøkne mixtapes, som anbefales på det varmeste.
Med 11 låter på de amerikanske hitlistene er det nå offisielt: Bransjebibelen Billboard slår fast at Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Rustan i produsentduoen StarGate er USAs største hitmakere. Og nå har de også møtt Michael Jackson for et mulig samarbeid.