30 år etter Beat Street

Torsdag 10. juli er det 30 år siden norgespremieren på Beat Street. Filmen var spydspissen i den første norske hiphopbølgen.

Denne kronikken sto opprinnelig på trykk i Dagbladet 10. juli 2014, i forkant av utgivelsen av boka Hiphop-hoder.

Les videre

Jeg skriver om Opaque og Geoff Barrow i Eno

Torsdag 29. november er et nytt nummer av det feiende flotte musikkmagasinet Eno i kioskene, og jeg bidrar med to saker: Et essay om Opaques Gourmet Garbage, en sterk kandidat til tittelen «tidenes beste norske hiphop-album». Eno-kollega André Løyning har også fått den mediesky rapperen i tale, i et av de første Opaque-intervjuene siden undertegnede snakket med ham helt tilbake i 2001.

Ikke nok med det: Jeg har også intervjuet Geoff Barrow, ikke om Portishead, men den fascinerende musikken han skrev til Judge Dredd, men som ulykkeligvis ikke ble brukt i filmen. Retrofuturisme av ypperste slag.

I kveld feirer Eno to år og ti numre på Blå, og da passer det å minne om denne spådommen fra arkivet.

Les videre

Opaque: Kjekkasen fra Furuset senter

Opaques Gourmet Garbage (2001) er på min topp 5-liste over tidenes beste norske hiphopalbum, og når Furuset-rapperen endelig stikker hodet fram igjen, står gjesteverset på Jesse Jones‘ «Fra blokk til blokk» igjen som et av høydepunktene på 12 blokker og 1 vei inn.

Mens vi venter på mer fra «Mae» og Loudmouf Choir, her er mitt 2001-intervju. Ikke glem: Det nytter ikke å komme å være kjekkas på Furuset Senter!

Les videre

Jakten på den neste Eminem

I anledning Yelawolfs overgang til Eminems plateselskap, Shady Records: Musikkbransjen har jaktet på den neste Eminem i over ti år. Yela er det store hvite håpet i 2011, etter at han har passert tidligere boblere som Paul Wall og Asher Roth. Jeg skrev følgende om jakten på det nye hvite håpet tilbake i 2001.


VH1s The White Rapper Show.

Les videre

Tiårets 10 beste #5: Kanye West

Da Kanye West debuterte med The College Dropout representerte albumet det endelige bryllupet mellom hiphop og soul, etter at sjangrene hadde beinflørtet i 15 år. Det gjør det til 00-tallets femte beste «urbane» album.

Les videre