Det er mye snakk om gullaldre når man snakker om norske tegneserier. Dette skrev jeg om tematikken i Morgenbladet i 2003.
Er ting i endring?
Stikkord: Waldemar Hepstein
Skal du gi julegave til meg, har No Comprendo Press levert kandidater i 25 år. I år ønsker jeg meg Bendik Kaltenborns Tegning, form og farge og Anna Fiskes Trær jeg har møtt.
Denne saken skreiv jeg i anledning tiårsjubileet i 2002 – director’s cut-utgaven finner du her.
Donald Duck & Co er nede i 35.000 i opplag (debutnummeret fra 1948 hadde 40.000 i opplag på grunn av papirrasjonering), tegneserien Amuletten troner på fem av de 15 plassene på bokhandlernes bestselgerlistene og Egmont har begynt å gi ut både DCs Earth One-serier og Fantomet-bladene fra 1964 på nytt.
Det er mye interessant med tegneseriemarkedet i 2017, og i den anledning vier jeg bloggen til årene jeg hadde mulighet til å oppsummere tegneserieåret i Bergens Tidende. Først ut: 2003.
[Oppsummeringa for 2002 har jeg lagt ut tidligere, den finner du her.]
Jeg trodde tradisjonen med å anbefale alternative julehefter var noe jeg bare har drevet med i D2, men sannelig gjorde jeg det ikke i Bergens Tidende også – i 2003.
Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt Tegneserienes historie, som jeg har laget sammen med Tore Strand Olsen. Bla i den her.
Kategorier
Pyton-fest i D2
Det er bare å plukke opp dagens nummer av D2, der jeg har fått breie med over 13 sider med den store saken om det salige humorbladet Pyton (1986-1996). Kultur-Norge ville ikke vært det samme i dag uten Pyton.
Intervjuer med Rolf «Rhesus Minus» Håndstad, redaktør Dag E. Kolstad, tegnerstjernene Tommy Sydsæter og Arild Midthun, Pervo-Kris-skaper Kristian B. Walters, sliteren Frode Øverli, Bjørn Ousland, Tore Strand Olsen, Tom Ostad, Waldemar Hepstein, John Kåre Raake og Terje Nordberg.
Ja, selv Bendik Kaltenborn, Martin Kellerman og Lina «Zelda» Neidestam har noe å si. Og jeg har attpåtil klart å få den svært tilbaketrukkede Pyton-helten Erik Nordgård, kjent for Førerhunden Adolf og Skateboard-Fantomet, i tale (såvidt).
Sjekk også ut saken jeg skreiv om Pyton i 1994 (på høy tid med en oppfølger altså).
Tegneseriene har «stø kurs mot muldets mørke på kulturuttrykkenes kirkegård», slo Aftenpostens Joacim Lund fast på søndag.
Og joda, de tradisjonelle tegneserieheftene selger stadig mindre. Månedsheftet Sølvpilen, som er Lunds kroneksempel, forsvant faktisk fra bladhyllene alt i 1991.
Men det er godt gjort å skrive en kommentar om tegneserier i 2014 uten å nevne at samtidig som de forsvinner fra matbutikken har de banet seg vei inn i litteraturens verden, til toppen av bokbransjens bestselgerlister (Pondus) og litterære priser (Brageprisen i sakprosa til Munch). Og i USA går det heller ikke så verst.
La oss heller ikke glemme at to av 2014s tre største tegneseriehefter er norske, Pondus med 62.000 i opplag og nykommeren Lunch med 40.000. Ikke helt klar for kirkegården de heller.
Men det er riktig at tegneseriehefter ikke lenger er blant barn og ungdoms foretrukne massemedier, men den tendensen har vært tydelig i rundt 25 år nå. Derfor, en reprise på denne saken jeg skrev for VG i 1996. Og les for all del Ronny Kjelsbergs bloggpost om «Den store tegneseriedøden 1988-1993».
Du har tegneseriefilmer, og så har du Crumb og American Splendor. Begge er pensum for både film- og tegneserieinteresserte.
Kategorier
Glemt antologi 8: Tusj
Tusj ville så gjerne, men fikk det ikke helt til. Innholdet var bra, men som vanlig ble tegneserieantologien stoppet på grunn av dårlig salg. I anledningen premieren i 2005 intervjuet jeg Tor Ærlig, Ronja Berge og Karstein Volle om musikk og tegneserier.
Serieskaperuke, dag 5: Ingen tegner enorme maskiner, groteske våpen og knallharde voldsscener som Geir Moen. I år er han og Øystein Runde aktuell med andre bok om De fire store. Dette monsterintervjuet stammer fra 2001.
Kategorier
Waldemar Hepstein: Ekte undergrunn
No Comprendo Press spessial, dag 6: Waldemar Hepstein har vært medlem av Jokke & Valentinerne og redaktør for Fidus, Norsk Mad og Pyton. Men vi måtte vente helt til 2003 for albumdebuten Snork.
Øyvind Holen 