Oversett artist 12: Kjetil D Brandsdal

Da jeg nylig så Thurston Moore på All Ears-festivalen på Vulkan begynte jeg å tenke på den gangen han gjorde dobbeltkonsert på So What! i 1999, med Kjetil D Brandsdal som oppvarmer. Hvorfor sto ikke han på All Ears-scenen også? Hvor blei det av ham?

Dagen etter så jeg at han var nominert til årets Stavanger-navn av Natt & Dag, så det var visst bare jeg som hadde fulgt dårlig med.

Men flere bør sjekke ut musikken hans, så her er mine Brandsdal-skriverier. Sjekk også Brandsdal-diskografien over hos Rogalyd.

(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)

The Low Frequency in Stereo: Flott fusjon

The Low Frequency in Stereo er tilbake, med femtealbumet Pop Obskura og norges- og tysklandsturné.  Her er min anmeldelse av tredjealbumet The Last Temptation of… 

Da Yeah Yeah Yeahs innfridde hypen

Yeah Yeah Yeahs er tilbake med sitt fjerde album, Mosquito. Her er min anmeldelse av deres feiende flotte 2003-debut.

Soundtracks, dag 5: Fra svindelen Schpaaa til blinkskuddet City of God

Soundtracks-uka, dag 5: Et ekletisk knippe filmmusikk-anmeldelser, fra norske bomskudd som Schpaaa og S.O.S. til Tom Waits’ minst kjente album og blinskuddet City of God.

Amy Winehouse RIP

Lørdag 23. juli ble Amy Winehouse (27) medlem i «that stupid club». Hun etterlot seg bare to studioalbum, men de er flotte. Her er mine anmeldelser.

Interpol: Et Joy Division for 2000-tallet

Søndag 6. mars spiller Interpol på Sentrum Scene. «Nå er tiden kommet for å ønske Joy Division 2002 velkommen,» skrev jeg om debuten Turn on the Bright Lights i 2002.

Trust Me Records: Rockeminimalisme og nytenkning i 10 år

Marit Karlsens Trust Me Records fyller ti år i år, og jeg feirer bursdagen med denne saken om kraftduoen The Mormones, samt mine Trust Me-anmeldelser. Les også intervju med Adjagas her.

UTEN GITAR: Morten Lunde (t.v.) og Simen Jeistad i The Mormones trenger ikke gitar for å skape hard blues, punk og hardrock. Foto: myspace.com/themormones