Et av Yoko Onos viktigste verk, boka Grapefruit (1964), kommer omsider i norsk oversettelse.
Grapefrukt er gjendiktet av Simen Hagerup, og jeg skriver litt om hvorfor utgivelsen var så viktig i dagens D2.
Da jeg nylig så Thurston Moore på All Ears-festivalen på Vulkan begynte jeg å tenke på den gangen han gjorde dobbeltkonsert på So What! i 1999, med Kjetil D Brandsdal som oppvarmer. Hvorfor sto ikke han på All Ears-scenen også? Hvor blei det av ham?
Dagen etter så jeg at han var nominert til årets Stavanger-navn av Natt & Dag, så det var visst bare jeg som hadde fulgt dårlig med.
Men flere bør sjekke ut musikken hans, så her er mine Brandsdal-skriverier. Sjekk også Brandsdal-diskografien over hos Rogalyd.
(Flere oversette artister finner du her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)
Jeg har møtt Yoko Ono i Berlin. Les hele coversaken om multikunstneren som fyller 80 år mandag 18. februar i dagens D2. Er du rask, kan du også få med deg jubileumskonserten til Plastic Ono Band i Berlin søndag 17. februar.
Bonus på bloggen: Et intervju med Dr. Ingrid Pfeiffer, som har vært kurator for den retrospektive vandreutstillingen «Yoko Ono. Half-A-Wind Show. A Retrospective», som åpner i Schirn Kunsthalle i Frankfurt 15. februar, og senere dukker opp blant annet på Louisiana utenfor København.
Når jentene finner fram tusjen blir det fort personlig, engasjert og leseverdig. Bare sjekk ut Debbie Drechsler, Julie Doucet og Liv Strömquist.
Øyvind Holen 