Laleh: Svensk gull

Laleh er tilbake med albumet Sjung, og lørdag 24. mars spiller hun på Sentrum Scene. Her er min anmeldelse av 2005-debuten.

Hiphop og gitarsoloer

Inspirert av gårsdagens post om SCN og deres arbeid med gitarhelt Knut Schreiner, en pen bukett vellykkede gitarsoloer innen hiphopen.

Christer George: Norges beste rapper/idrettsutøver?

Inspirert av en liten debatt om det finnes toppidrettsutøvere som har gitt ut en decent rapskive, kom jeg på Rosenborg-spiller Christer George og hans parallelle rapkarriere. Så her er mitt 2001-intervju med Ammeruds tidlige hiphopstolthet SCN (SoCalledNegroes).

Jeg oppsummerer 2011

Jeg har nettopp vært med å plukke ut årets album for Jubel.fm og Kingsize, og siden det var lett å forsvinne i mengen av bidragsytere på sistnevnte smokker jeg opp mine fem (les: ti) utvalgte her. Sjekk også ut Jubels store dancehall/reggae-oppsummering.

Sår magi med William Hut

William Hut er ute med sin sjette plate, The Gathering, som nok dessverre ikke er et konseptalbum om den årlige nerdivalen i Vikingskipet på Hamar. Her er min eneste WH-anmeldelse, av andrealbumet Versus The End of Fashion Park.

I skyggen av Lauryn Hill

Lørdag 21. januar spiller Lauryn Hill gjennom hele den klassiske The Miseducation of Lauryn Hill i Oslo Spektrum (ikke at hun har gitt ut så mye mer). Da passer det bra å trekke fram denne 2004-artikkelen fra ermet.

Stopp pressen: Ny fastfood

Har det skjedd noe nytt på fastfoodfronten siden kebaben kom til Norge på 90-tallet? Ikke stort, men her om dagen snubla jeg over et splitter nytt konsept. Utafor Furuset senter står det nå en bod som selger pappkrus med krydra maiskorn.

Road to Perdition – femte kapittel

Road to Perdition er best kjent som den Oscar-belønnede spillefilmen med Tom Hanks i hovedrollen. Du har kanskje fått med deg at den er basert på en tegneserie, men visste du at tegneserien har fått intet mindre enn fire oppfølgere? Nå leser jeg Return to Perdition, som utspiller seg på 1970-tallet.

Les en tegneserieroman

Nå som tegneserier endelig er definert som høykultur (jeg trodde for øvrig dikotomien høykultur/lavkultur var sendt på skraphaugen for lengst?), er det noen og enhver som har store hull i høykulturdannelsen sin. Dermed er det på høy tid at du kaster deg over noen tegneserieromaner.

Denne saken skrev jeg i Ny Tid, i forbindelse med at Hollywood i økende grad gikk etter historiene, og ikke figurene, i sine tegneseriefilmatiseringer.

Hva sang “drittkjerringa”?

Harald Grennes “Hold kjeft, drittkjerring!“-anmeldelse av Anne Grete Preus  i Natt & Dag er blitt ikonisk, og fått fornyet relevans etter Audun Vingers utfall mot artister og musikkjournalister uten guts.

Men vet du hvilken Preus-plate som ble anmeldt? Og at den – med ett unntak – bare inneholder instrumentallåter. Her er min positive anmeldelse av Hvitt lys i natten. Hør plata her.