Lørdag 4. mai var det Tegneseriens dag, og i den anledning ble jeg intervjua av Kristian Hellesund fra SeriX, om egne tegneserier, definisjoner av tegneserier og vanskelige begreper som tegneserieroman og grafisk roman.
Se innslaget her.
Kategori: Sakprosa
Kategorier
«Fremtidens araber» anmeldt i DN
Jeg har anmeldt sjette bind av Fremtidens araber i Dagens Næringsliv. Eller, det er vel egentlig en anmeldelse av hele det selvbiografiske verket til den fransksyriske serieskaperen Riad Sattouf, som vil stå igjen som en moderne klassiker.
I dag fikk jeg snakke om Donald Duck, Donald-landet, Carl Barks og Donald-verdier i nesten en halvtime på Kompass på NRK P2. Du er advart!
Hør programmet her.
Kategorier
Ugress og Aya anmeldt i DN
Jeg har anmeldt to nye tegneseriebøker i Dagens Næringsliv: Ugress av Keum Suk Gendry-Kim og Aya fra Yopougon 7 av Marguerite Abouet og Clément Oubrerie.
Les saken her.
Kategorier
Skryt til Donald-landet
Edvard Granum Dillner avlegger Donald-landet en hyggelig visitt i sitt forord til Donald Duck & Co: De klassiske årgangene – 1983 del I.
«En storartet oppvisning i pseudovitenskap, men med en tydelig kjerne av sannet», er en glitrende og treffende oppsummering av bokprosjektet. Jeg takker og bukker.
Kategorier
USA-bok anmeldt i DN
Jeg har anmeldt boka Storm på vei av den danske journalisten Steffen Kretz i lørdagens Dagens Næringsliv.
I en tett befolket sjanger blir dette «Krise-USA på 200 sider», oppsummerer jeg. Les hele anmeldelsen her.
Kategorier
Fire tegneserier anmeldt i DN
Jeg har anmeldt fire tegneserier i Dagens Næringsliv denne lørdagen, eller rettere sagt: tre tegneserier og en kunstbok: Mens vi venter på dommedag, bind 2 av Christopher Nielsen, Jeg elsker alle av Karstein Volle, Mennene: En historie om dating av Anne-Kristin Strøm og Daniel Østvold og I get along without you very well av Vanessa Baird.
Les saken her.
Kategorier
Forord om kjempebøkene
Jeg har skrevet mitt åttende forord til Donald Duck & Co: De komplette årgangene, som i år har skiftet navn til De klassiske årgangene fordi Disney sentralt nekter opptrykk av historier med Hiawatha, Langøre og lignende.
Denne gangen skriver jeg om Jeg Donald Duck og de andre såkalte kjempebøkene, utgitt fra 1974 til 1993.
Kategorier
Donald Duck & Co fyller 75 år
Kåre Bulie skriver om 75-årsjubileet for Donald Duck & Co i dagens Klassekampen, og avlegger Donald-landet en visitt i anledningen dagen.
Han skriver:
«Mitt liv som leser av tekst og bilder ville ha vært et ganske annet uten Donald.
At jeg er i godt selskap, forteller Donald-landet. Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge. Da Øyvind Holen utga boken i 2012, bemerket kritikeren at bladet hadde solgt i over 330 millioner eksemplarer. Til utgivelsens minneverdige påstander hører ordene Anita Skorgan lot falle om Holen selv: «Donald-lesere har en egen aura.» Popstjernen hadde rett, mener han: ‘Vi Donald-lesere er en gigantisk sekt, et frimureri limt sammen av gode leseopplevelser i barndommen.’
Til dem Holen hedrer, hører Helene C. Kløvstad, bladets første norske oversetter, «lærerinnen» som sørget for navnenyvinninger som Fr. I. Merke (professor) og M. Iljo Nær (oljekonge). Skinne får også Kløvstads pedagogkollega og etterfølger Vivi Aagaard, som mottok offentlig språkros av Finn-Erik Vinje, oppfant stedsnavn som Tullernåsen og Fjongs-Torget og skapte nasjonal oppstandelse da hun i klassikeren Eggemysteriet innførte vossamål i Donald.»
Anne Håskoll-Haugen avlegger Donald-landet en visitt i kommentaren «Skal du gi til ‘de fattige’ denne julen? Les dette» på Panorama Nyheter.
Hun innleder slik:
«Julen er tiden for å tenke på de fattige. Det følger liksom med overfloden å bli minnet på alle som ikke kan være med på kjøpefesten. Samvittigheten gnager proporsjonalt med antall innkjøp, og trangen til å gi til de som har minst tyter ut.
Forfatter Øyvind Holen har ment at nordmenn har lært denne skippertaksveldedigheten av Donald Duck.
I Andeby er fattigdom stort sett usynlig, men dukker opp når bemidlede Andeby-borgere skal vise sin godhet. I stripene som handler om jul er det alltid varm suppe til de fillete og kalde fattige og bøsser som skrangler for barnehjem og fattighus.
Donald Duck er jo født i USA, et land med enorm forskjell på fattig og rik, svak velferdsstat og derfor mer behov for privat veldedighet.
I Norge er vi vant til at velferdsstaten skal ta seg av de som ikke har det de trenger. Men i takt med rentehevinger serverer media daglige påminnelser om alle som står i matkø og ikke kan betale regningene sine.»
Les fortsettelsen her.
Øyvind Holen 