Bvis-intervju i D2

Han begynte å rappe da han falt pladask for Wu-Tang Clan tidlig på 90-tallet, krangla med alle andre rappere som del av Stavanger-gruppa 152 tidlig på 2000-tallet, prøvde å feste seg gjennom sorgen etter morens død – og ga aldri slipp på drømmen om soloalbumet.

I dag er Bvis endelig ute med Stavangers finaste. Det kan han takke oljekrisen for. Les intervjuet i dagens D2.

View this post on Instagram

Stavanger-brødrene Skurke Sprett og Bvis begynte å rappe etter at de falt pladask for Wu-Tang Clan tidlig på 90-tallet. De herja med alle rivaler på Hip-hop.no som del av gruppa 152. Skurke solodebuterte i 2006, og I DAG utgir Bvis endelig sitt soloalbum. Les intervju på D2.no

A post shared by Øyvind Holen (@oyvindholen) on Feb 8, 2019 at 12:35am PST

Mary J. er tilbake

Mary J. Blige er tilbake med Strength of a Woman, hennes 13. studioalbum siden den klassiske 1992-debuten What’s the 411?.

Ustø på karrieren hennes? Hvorfor ikke begynne med en samleplate?

Hell Rell: Steinhard gangster

 Hell Rell dukka opp akkurat for seint til å få med seg Dipsets gullalder, men han holder fortsatt koken – med ny mixtape i fjor. Bare sjekk ut den omfattende diskografien.

Her er min anmeldelse av hans andre mixtape, og sjekk for all del ut Guilty By Association-albumet hans med J Stalin og Lord Geez nederst på sida. 

Cam’ron: New York-kongen av 2000-tallet

Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.

Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.

Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.

1997-festivalen: Genaside II

1997-festivalen, siste dag: Dette ble sluppet i Storbritannia  i 1996, men finnes det et mer 1997-aktig album enn sjangerkaoset til Genaside II?

1997-festivalen: Funkmaster Flex og annet snacks

I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.

Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.

1997-festivalen: Muggs

1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?