Mary J. er tilbake

Mary J. Blige er tilbake med Strength of a Woman, hennes 13. studioalbum siden den klassiske 1992-debuten What’s the 411?.

Ustø på karrieren hennes? Hvorfor ikke begynne med en samleplate?

Reklamer

Hell Rell: Steinhard gangster

 Hell Rell dukka opp akkurat for seint til å få med seg Dipsets gullalder, men han holder fortsatt koken – med ny mixtape i fjor. Bare sjekk ut den omfattende diskografien.

Her er min anmeldelse av hans andre mixtape, og sjekk for all del ut Guilty By Association-albumet hans med J Stalin og Lord Geez nederst på sida. 

Cam’ron: New York-kongen av 2000-tallet

Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.

Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.

Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.

1997-festivalen: Genaside II

1997-festivalen, siste dag: Dette ble sluppet i Storbritannia  i 1996, men finnes det et mer 1997-aktig album enn sjangerkaoset til Genaside II?

1997-festivalen: Funkmaster Flex og annet snacks

I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.

Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.

1997-festivalen: Muggs

1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?

1997-festivalen: Warlocks

20 år siden Warlocks imponerte med andrealbumet Top Notch? Time is short and flies fast!

Godt mulig dette er første gang jeg skreiv om norsk hiphop. Sjekk også ut denne saken om debutalbumet Lyrical Marksmen, samt tidlige intervjuer med Helén Eriksen og Tommy Tee.