Ordfattige rappere ftw

Jeg slår et slag for ordfattige rappere i dagens D2, siden jeg i fjor har hørt langt mer på artister med det minste ordforrådet, nye navn som Youngboy Never Broke Again og Lil Baby.

Og er ikke disse forskjellene egentlig er resultat av at dagens artister skriver låter på en helt annen måte enn gamle raphelter som Nas, Aesop Rock og Wu-Tang Clan?

Ord

Les videre

Bvis-intervju i D2

Han begynte å rappe da han falt pladask for Wu-Tang Clan tidlig på 90-tallet, krangla med alle andre rappere som del av Stavanger-gruppa 152 tidlig på 2000-tallet, prøvde å feste seg gjennom sorgen etter morens død – og ga aldri slipp på drømmen om soloalbumet.
I dag er Bvis endelig ute med Stavangers finaste. Det kan han takke oljekrisen for. Les intervjuet i dagens D2.

Les videre

Mary J. er tilbake

Mary J. Blige er tilbake med Strength of a Woman, hennes 13. studioalbum siden den klassiske 1992-debuten What’s the 411?.

Ustø på karrieren hennes? Hvorfor ikke begynne med en samleplate?

Les videre

Hell Rell: Steinhard gangster

 Hell Rell dukka opp akkurat for seint til å få med seg Dipsets gullalder, men han holder fortsatt koken – med ny mixtape i fjor. Bare sjekk ut den omfattende diskografien.
Her er min anmeldelse av hans andre mixtape, og sjekk for all del ut Guilty By Association-albumet hans med J Stalin og Lord Geez nederst på sida. 

Les videre

Cam’ron: New York-kongen av 2000-tallet

Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.

Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.

Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.

Les videre

1997-festivalen: Genaside II

1997-festivalen, siste dag: Dette ble sluppet i Storbritannia  i 1996, men finnes det et mer 1997-aktig album enn sjangerkaoset til Genaside II?

Les videre

1997-festivalen: Funkmaster Flex og annet snacks

I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.

Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.

Les videre