Denne saken om crack og popkultur var jeg ganske godt fornøyd med, men jeg forsøkte samtidig å gape over veldig mye.
Jeg intervjua sosiologen Sudhir Venkatesh (filmatiseringa av boka Gang Leader for a Day er dessverre fortsatt i Limbo), gangstrapforskeren Eithne Quinn og krimforfatteren Dennis Lehane. Les hele intervjuet med sistnevnte her.
I høst blir det fjerde runde med semesteremnet «Tupac, hiphop og kulturhistorie» på Universitetet i Oslo, og tradisjonen tro bidrar jeg med to forelesninger.
Tirsdag 12. september har jeg invitert artistene Eben Jr. og Myra for å snakke om sitt forhold til 2Pac – og The Notorious B.I.G. og 50 Cent.
Tirsdag 19. september blir det sololøp med dobbelttime om norsk hiphophistorie. Hele studieplanen finner du her.
I anledning kveldens filmpremiere og etterfest for 2Pac-filmen All Eyez On Me og ny runde med 2Pac, hiphop og kulturhistorie til høsten: Har du tenkt over at Tupac Shakurs karriere bare varte i seks år?
Her er kortversjonen. Mer om 2Pac her, her, her, her, her,her og her.
Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.
Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.
Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.
50 Cent har gitt ut en god, gammeldags samleplate. Det er gått hele 14 år siden albumdebuten, og du husker vel hvilken innertier Get Rich or Die Tryin’ var?
Fredag 7. april avduker Netflix andre sesong av tv-serien The Get Down [Edit: Det var visst andre del av første sesong].
Jeg skreiv denne teksten om hiphopifiseringen av Hollywood i forkant av første sesong.
I morgen skal jeg til Bergen for å diskutere «hvorfor det er så få kvinner i norsk hiphop» med Vågard i A-laget, Silje Larsen Borgan og nykommeren Myra, sist hørt sammen med Lars Vaular.
En ting er at jeg ikke synes det er så få kvinner i norsk hiphop i dag, men jeg skulle likevel ønske meg flere slike samarbeid på tvers av kjønnsgrensene.
Heldigvis har vi Fat Joe og Remy Ma.
Boka Original Gangstas prøver å samle trådene i gangstarappens brokete dannelsesreise. Men lykkes ikke helt.
1996-festivalen avsluttes med følgende innrømmelse: Jeg var ikke fan av debuten til Jaÿ-Z (ja, han brukte umlaut over y-en).
Jeg foretrakk lenge 2Pac framfor Biggie og Nas framfor Jay Z, det var vel først med The Blueprint jeg måtte oppgi all motstand.
Reasonable Doubt ble først anmeldt i 1997, jeg kunne ofte vent en god stund for heller å få en anledning til å prøve å trekke noen linjer .Og for en konkurranse det ble da, dere: Life After Death av The Notorious B.I.G. og The Untouchable av Scarface (og Conflicts & Confusion av Crime Boss).
Hvis jeg måtte velge én av disse platene å ta med meg på en øde øy, tror jeg det fortsatt blir Scarface.
:format(jpeg):mode_rgb():quality(96)/discogs-images/R-6471553-1420043173-3692.jpeg.jpg)
Øyvind Holen 