2Pacs korte karriere

I anledning kveldens filmpremiere og etterfest for 2Pac-filmen All Eyez On Me og ny runde med 2Pac, hiphop og kulturhistorie til høsten: Har du tenkt over at Tupac Shakurs karriere bare varte i seks år?

Her er kortversjonen. Mer om 2Pac herher, her, her, her,her og her.

Les videre

Cam’ron: New York-kongen av 2000-tallet

Var det noen rappere som klarte å forene norske hiphopfans på 2000-tallet, både de som sverget til New York og andre som foretrakk musikk fra California og sørstatene, så var det Cam’ron og hans Dipset-klikk: Juelz Santana, Jim Jones og Freekey Zeekey.

Dette var en gjeng som bli like viktig for New York på 2000-tallet som Wu-Tang Clan på 90-tallet.

Come Home With Me (2002) er Cam’rons mesterverk, kanskje derfor var jeg mer reservert til oppfølgeren Purple Haze.

Les videre

50 Cent oppsummerer

50 Cent har gitt ut en god, gammeldags samleplate. Det er gått hele 14 år siden albumdebuten, og du husker vel hvilken innertier Get Rich or Die Tryin’ var?

Les videre

Straight into Hollywood: The Get Down, Straight Outta Compton og Empire

Fredag 7. april avduker Netflix andre sesong av tv-serien The Get Down [Edit: Det var visst andre del av første sesong].

Jeg skreiv denne teksten om hiphopifiseringen av Hollywood i forkant av første sesong.

Les videre

Fat Joe: Fra Bronx til hitlistene og tilbake igjen

I morgen skal jeg til Bergen for å diskutere «hvorfor det er så få kvinner i norsk hiphop» med Vågard i A-laget, Silje Larsen Borgan og nykommeren Myra, sist hørt sammen med Lars Vaular.

En ting er at jeg ikke synes det er kvinner i norsk hiphop i dag, men jeg skulle likevel ønske meg flere slike samarbeid på tvers av kjønnsgrensene.

Heldigvis har vi Fat Joe og Remy Ma.

Les videre

Gangstarappens vugge

Boka Original Gangstas prøver å samle trådene i gangstarappens brokete dannelsesreise. Men lykkes ikke helt.

Les videre

1996-festivalen: Jaÿ-Z – Reasonable Doubt

1996-festivalen avsluttes med følgende innrømmelse: Jeg var ikke fan av debuten til Jaÿ-Z (ja, han brukte umlaut over y-en).

Jeg foretrakk lenge 2Pac framfor Biggie og Nas framfor Jay Z, det var vel først med The Blueprint jeg måtte oppgi all motstand.

Reasonable Doubt ble først anmeldt i 1997, jeg kunne ofte vent en god stund for heller å få en anledning til å prøve å trekke noen linjer .Og for en konkurranse det ble da, dere: Life After Death av The Notorious B.I.G. og The Untouchable av Scarface (og Conflicts & Confusion av Crime Boss).

Hvis jeg måtte velge én av disse platene å ta med meg på en øde øy, tror jeg det fortsatt blir Scarface.

Les videre