Øyvinds julekalender, luke 14: Ni alternativer til årets julehefter

Som vanlig anmeldes ingen julehefter i D2, men også som vanlig er det plass til et knippe anbefalinger av norske utgivelser som har havna i skyggen av juleheftene og årets største utgivelser ellers.

Les hele saken på papir i dag, eller på nett når som helst.

Jeg anbefaler bøker jeg ikke har lest 41

Da ser det ut som lageret er tømt, gitt. God sommer!

Øyvinds julekalender, luke 24: Årets alternative julehefter

Her er alle de åtte bøkene jeg tipsa om i D2 tidligere i desember. Alle er utgitt på norsk i høst, med unntak av Arsène Schrauwen – som kom på vårparten.

Eldre tips i samme gata finner du her.

Er et alternativt julehefte fra 1997 tidenes beste?

Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).

Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.

Tegneserieåret 2005: Tegneserien er blitt stor

Høydepunktet i tegneserieåret 2005 var at mediet fikk innpass i «åpen klasse» i Brageprisen (Jason vant med La meg vise deg noe), men vi venter fortsatt på den årlige Brageprisen for tegneserier.

Sjekk også ut oppsummeringene av 2002, 2003 og 2004.

Rui Tenreiro: Vakre tegneserier

Til helga er det klart for Oslo Comics Expo på Grünerløkka bibliotek, og en av årets gjester er Rui Tenreiro.

Lørdag 11. juni kl. 1445 snakker han om tegneserieromaner som Høytiden (2008), Museum (2010) og årets Nedzus lanterner.

Her er min anmeldelse av 2005-debuten Trost.

Øyvinds julekalender, luke 8: Mine VG-tips

Høsten 1996 jobba jeg i VGs Elendig fredag-avdeling, og tror du ikke jeg klarte å lure inn noen tegneserietips der også? Her er de, og mange av dem står seg. For å si det mildt!

Mitt beste tips til julegave til den tegneserieinteresserte, eller den du skulle ønske var mer interessert i tegneserier, er selvsagt min egen Tegneserienes historie. Bla i den her.

Rigid: Vittige streker

Men «vittighetsmagasinet» var ikke død. Har du lest Rigid?

Vennekampen

Sjekk ut Hundedagar, den første tegneserieromanen fra Anja Dahle Øverbye.

Her er mitt intervju.

Fantomet sliter, Steffen Kverneland blomstrer

Tegneseriene har «stø kurs mot muldets mørke på kulturuttrykkenes kirkegård», slo Aftenpostens Joacim Lund fast på søndag.

Og joda, de tradisjonelle tegneserieheftene selger stadig mindre. Månedsheftet Sølvpilen, som er Lunds kroneksempel, forsvant faktisk fra bladhyllene alt i 1991.

Men det er godt gjort å skrive en kommentar om tegneserier i 2014 uten å nevne at samtidig som de forsvinner fra matbutikken har de banet seg vei inn i litteraturens verden, til toppen av bokbransjens bestselgerlister (Pondus) og litterære priser (Brageprisen i sakprosa til Munch). Og i USA går det heller ikke så verst.

La oss heller ikke glemme at to av 2014s tre største tegneseriehefter er norske, Pondus med 62.000 i opplag og nykommeren Lunch med 40.000. Ikke helt klar for kirkegården de heller.

Men det er riktig at tegneseriehefter ikke lenger er blant barn og ungdoms foretrukne massemedier, men den tendensen har vært tydelig i rundt 25 år nå. Derfor, en reprise på denne saken jeg skrev for VG i 1996. Og les for all del Ronny Kjelsbergs bloggpost om «Den store tegneseriedøden 1988-1993».