Her følger hele Voks-intervjuet Sumaya Jirde Ali gjorde med meg, i forbindelse med Getto: En historie om norske drabantbyer.
Hele utgaven av Voks finner du her.

Her følger hele Voks-intervjuet Sumaya Jirde Ali gjorde med meg, i forbindelse med Getto: En historie om norske drabantbyer.
Hele utgaven av Voks finner du her.
Kari Bu i Erlik Oslo har skrevet en stor og flott sak om drabantbyhistorie, og her dukker jeg også opp med tanker rundt Getto: En historie om norske drabantbyer.
Foreningen for human narkopolitikk trekker fram disse to avsnittene.
De unge som vil tjene raske penger i dag, har færre muligheter enn de hadde på 1980-tallet, da det var vanlig å gjøre innbrudd og stjele stereoanlegg og platesamlinger. Salg av rusmidler er blitt en av de få sikre næringsveiene. Det er først i nyere tid at narkolangeren er blitt en mytisk skikkelse i norske drabantbyer, godt hjulpet av amerikansk populærkultur, sier forfatter Øyvind Holen.
– For å få jobb på Kiwi i dag, må du nesten ha høyere utdanning. De skoletrøtte er henvist til telefonsalg eller gatesalg, av lovlige eller ulovlige ting. Narkohandel er en snarvei til en form for berømmelse i lokalsamfunnet. Den lokale narkolangeren er en som lett kan gi positiv oppmerksomhet til ungdom, og en av få som kan gi dem penger. I dag handler voldsepisoder ofte om narkohandel.
Jeg og Leif Bull besøkte biblioteket i 5071 Loddefjord, og sannelig skreiv loddiken Viggo Krüger om det i Bergensavisen etterpå.
Etter at jeg ga ut Getto: En historie om norske drabantbyer inviterte Morten Abrahamsen i NTB meg til å pønske ut en turistguide til Groruddalen, og hans velskrevne sak basert på vår lille runde tidligere i høst ble en suksess i høstferien.
Saken har stått på trykk, både på bokmål og nynorsk, i papirutgavene av Nationen, Dagsavisen, Rogalands Avis, Folkebladet, Avisa Nordland, Drammens Tidende, Tønsbergs Blad, Fredriksstad Blad, Sarpsborg Arbeiderblad, Haugesunds Avis, Østlandets Blad og Gjengangeren, mens Avisa Oslo til slutt publiserte en nettversjon.
Og helt til slutt, lørdag 16. oktober, kom Moss Avis med saken.
Sa jeg til slutt? Saken kom også på trykk i Glåmdalen 4. november.
Jeg skriver om drabantbyen Romsås i Groruddalen i dagens utgave av D2, med utgangspunkt i Eskil Vogt-filmen De uskyldige og Maria Navarro Skarangers roman Emily forever.
Les den på papir i dag eller på nett.
Jeg er intervjua om Getto: En historie om norske drabantbyer i nyeste utgave av =Oslo, i en stor sak om drabantbyenes historie.
Getto: En historie om norske drabantbyer er anmeldt av Kristi Guldberg i bergensavisa Sydvesten, som mener det er «en lettlest, men tankevekkende og engasjerende bok for deg som vil forstå drabantbyen litt bedre.»
Jeg og Getto: En historie om norske drabantbyer dukker opp i nyeste nummer av Obos-bladet, i en sak om Furuset-rapperen Rambow.
Det tok sin tid, men til slutt kom intervjuet om Getto: en historie om norske drabantbyer også på trykk i årets første papirutgave av Arkitektnytt.
Les det under.
SV-politiker Cato Brunvand Ellingsen har lest Getto: En historie om norske drabantbyer, og sneier innom boka i et debattinnlegg i Nordstrands Blad.
Her er et utdrag:
«Forfatteren Øyvind Holen beskriver det godt i sin svært interessante bok Getto: ‘Det kan virke som om strategien er å bruke nordmenns gettofrykt for å samle velgere som ikke bor i områder som utpekes som getto.’
Noe av det verste jeg vet, er politikere utenifra som skal definere problemene til folk og som deretter kommer med såkalte løsninger basert på slike problembeskrivelser. Vi må bli mye bedre til å lytte til folk selv, også representert ved kunstnere fra byområdene vi snakker om. Politikeres problembeskrivelser tar svært ofte utgangspunkt i et lite mindretall av befolkningens hverdag og problemer. Gjengproblematikk, kriminalitet og såkalt manglende integrering får altfor mye plass.
Holen påpeker i sin bok at der det tidligere, i min oppvekst i Loddefjord på 70-tallet, gjerne var arkitekturen som fikk skylden for drabantbyenes problemer, er det nå menneskene som får skylden.»