Alt du vil vite om 2Pac

Torsdag 13. september kl. 1215 blir det bokkafé om 2Pac og hiphopforfatterskapet mitt på Blindern. Og torsdag 20. september kl. 1015 holder jeg gjesteforelesningen «Tupac og Norge» på Blindern, i grunnemnet Tupac, hiphop og kulturhistorie. Special guest: Vinni, som vil fortelle om sitt spesielle forhold til rapperen.

Det er med andre ord på høy tid å legge ut litt 2Pac-stoff på bloggen, og jeg begynner med denne teksten jeg skrev til Jon Vidar Bergans Store rock- og popleksikon (2006).

Veggmaleri fra Gambia. FOTO: ANDY EL SANTICO

Tupac Shakur/2Pac

f. Lesane Parish Crooks, 16. juni 1971, New York City, USA; d. 13. sept. 1996, Las Vegas, Nevada

Tupac Amaru Shakur ble født i Brooklyn i New York som Lesane Parish Crooks, og vokste opp i Bronx og Harlem, men skulle i sin karriere representere gangstarappen fra USAs vestkyst i den bitre feiden som splittet hiphopmiljøene i New York og Los Angeles midt på 1990-tallet. Som 2Pac vekslet han mellom roller som nihilistisk gangstarapper og samfunnskommentator med hjerte og hjerne, og rakk også å bygge opp en fruktbar karriere som skuespiller. Etter at han ble skutt ned og drept i 1996 er han blitt hiphops kanskje største myte og martyr – sammen med erkefienden Christopher ”The Notorious B.I.G.” Wallace.

Tupac Shakur var en balansekunstner. Han var sønn av to tidligere Black Panthers-medlemmer, og kom som tenåring inn på den prestisjetunge kunstskolen Baltimore School of the Arts – der han begynte å rappe og sysle med skuespill. Før avsluttende eksamen flyttet han til Marin City i California sammen med moren og søsteren, og begynte å vanke på gata. Han ble kjent med Shock-G, lederen i hiphop-gruppa Digital Underground, som lot han få sjansen som roadie og danser i Oakland-gruppa. Samtidig begynte han å skrive raptekster igjen, og slapp til med noen vers på Digital Underground-platene This Is An EP Release (1991) og albumet Sons of the P (1991).

Den karismatiske rapperen ble raskt lagt merke til av plateselskapet Interscope, og året etter solodebuterte han med 2Pacalypse Now. Det solgte til gull, blant annet takket være R&B Topp 30-hiten ”Brenda’s Got a Baby”, en låt som problematiserte graviditet blant tenåringer. Samtidig opplevde 2Pac sin første mediekontrovers da tekstene hans ble beskyldt for å være umoralske, blant annet av daværende visepresident Dan Quayle.

Albumdebuten var delt mellom hissig gangstarap i tradisjonen etter N.W.A. og mer samfunnskritiske tekster i ånden etter Public Enemy. Denne schizofrenien i låter som ”Tha Lunatic” på den ene siden og ”Young Black Male” på den andre skulle preget 2Pacs videre karriere. Gangstarap fikk sitt kommersielle gjennombrudd tidlig på 1990-tallet, og 2Pac var vitne til at hans fødeby New York mistet hegemoniet til hans nye hjemby. Dermed falt han tungt for den populære gangstastilen, men sin intelligens og omtanke for lokalsamfunnet klarte han aldri å skjule helt. Han ble en rapper som i det ene øyeblikket snakket om alenemødre og advarte mot vold for så å fortelle om hvor tøft det var med drivebys i neste.

Han fulgte opp solodebuten med kritikerroste filmroller i Ernest Dickersons Juice (1992), John Singletons Poetic Justice (1993)og Jeff Pollacks Above the Rim (1994), samtidig som han rakk å spille inn oppfølgeralbumet Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z (1993). Det solgte til platina, klatret til 24. plass på albumlisten og ga ham hitsingler som «I Get Around» (11. plass i USA) og «Keep Ya Head Up» (12. plass i USA).

2Pac var blitt en stjerne, men parallelt begynte hans problemer med lovens lange arm. Han hadde intet rulleblad før han begynte å gi ut plater, men ble arrestert første gang i 1992 etter at han var involvert i en krangel som endte med at en seksåring ble skutt og drept. Han ble dømt til 15 dagers fengsel etter at han angrep regissør Allen Hughes under innspillingen av Menace II Society, og etter at han i 1994 ble funnet skyldig i seksuelt overfall ble han selv skutt og såret utenfor et studio i New York. 2Pac var ikke bare filmstjerne og suksessrapper, han var blitt gangstarappens store stygge ulv i media, sammen med Snoop Dogg.

På dette stadiet var 2Pac i ferd med å bli spist opp av gangstarollen han spilte, og i 1994 rakk han også å gi ut albumet Volume 1 med gruppa Thug Life. Det står igjen som en bagatell, mens soloplata Me Against the World fra året etterregnes som 2Pacs mest gjennomførte og kanskje beste album – fylt med paranoia, medfølelse, dødsangst, kjærlighet og hat over funky og melodiøs musikk. I 1995 ble han dømt til fire og et halvt år i fengsel, og hans mange problemer med politiet kom til uttrykk i tittelen på albumet, som ble gitt ut mens han selv satt bak murene. Dette ble hans store gjennombrudd, da det gikk rett inn på førsteplass av Billboard-listen, og fostret den ektefølte hitsinglen ”Dear Mama” (niendeplass i USA).

Mens 2Pac satt i fengsel begynte konflikten med rapperen The Notorious B.I.G. og hans manager Sean ”Puffy” Combs å eskalere ut av kontroll. Fra fengselscellen beskyldte 2Pac sine rivaler for å stå bak skyteepisoden i New York, og da han etter bare åtte måneder slapp ut som følge av at Marion ”Suge” Knight i Death Row Records betalte kausjonen på 1,4 millioner dollar innledet 2Pac en hissig ordkrig, der han blant annet hevdet at han hadde hatt sex med Faith Evans, kona til The Notorious B.I.G. Han skrev kontrakt med Death Row, og var dermed på samme selskap som gangstarappens konge og kronprins: Dr. Dre og Snoop Dogg. Han innledet en ekstrem arbeidsinnsats i studio, og på tampen av 1995 ga han ut All Eyez On Me, den første doble cd-platen i hiphophistorien. 2Pac og Snoop Dogg sørget for egen mytebygging med felleslåten ”2 of Amerika’s Most Wanted”.

All Eyez on Me var en imponerende plate, og den gikk rett inn på førsteplass på albumlisten og solgte femdobbel platina i løpet av et knapt år. Samtidig vinket 2Pac til en viss grad farvel til sine mer samfunnsbevisste sider, for dobbeltalbumet var en helhjertet omfavnelse av gangstastilen med låter som ”Wonda Why They Call U Bitch”, ”Shorty Wanna Be A Thug” og ”Thug Passion”. Like tydelig var en stadig økende dødsangst, synliggjort i profetiske titler som ”Only God Can Judge Me” og ”Heaven Ain’t Hard To Find”. Samtidig fikk 2Pac sin hittil største hit med Dr. Dre-samarbeidet ”California Love”, som klatret til sjetteplass i USA og Storbritannia og fjerdeplass på VG-lista. All Eyez On Me lå fire uker på samme liste.

Etter det monumentale dobbeltalbumet begynte Death Row Records å knake i sammenføyningene etter at Dr. Dre takket for seg, og kanskje derfor valgte 2Pac å friske opp skuespilleryrket igjen. I løpet av sommeren 1996 spilte han inn Julien Temples Bullet (1996) og Vondie Curtis-Halls Gridlock’d (1997), og det er i ettertid blitt spekulert i om han planla å forlate plateselskapet. Dette forblir rykter, og omstendigheten rundt drapet på Tupac Shakur i Las Vegas i september 1996 er fortsatt uklare. Han ble skutt fire ganger mens han satt i passasjersetet i Suge Knights bil, etter at de hadde sett boksekampen mellom Mike Tyson og Bruce Seldon. På vei fra hotellet hadde 2Pac havnet i håndgemeng med en ung svart mann, men hvem som sto bak drapet forblir et mysterium. 2Pac ble kjørt til sykehuset, men døde etter seks dager uten å ha kommet til bevissthet igjen. Seks måneder senere ble rivalen The Notorious B.I.G. også skutt ned og drept under like mystiske omstendigheter.

Det mystiske dødsfallet på høyden av karrieren la grunnlaget for en omfattende posthum karriere for 2Pac, forsterket av det faktum at det fantes enorme mengder uutgitt materiale å ta av. Allerede åtte uker etter dødsdatoen kom albumet The Don Killuminati: The 7 Day Theory, som gikk rett inn på førsteplass i USA med en tegning av en korsfestet 2Pac på omslaget. Omslaget og 2Pacs nye alias, tatt fra den italienske politiske filosofen Niccolo Macchiavelli som fingerte sin egen død, fyrte opp under rykter om at 2Pac hadde iscenesatt sitt eget dødsfall for så å gjenoppstå.

Det første posthume albumet var ikke alene lenge, for i årene etter er det utgitt en stri strøm med samleplater, demoer, konsertopptak, dokumentarfilmer, remikssamlinger og uutgitte låter. Han har hatt sju topp fem-album i USA etter sin død, og The Don Killuminati…, Until the End of Time og Eminem-produserte Loyal to the Game (2005) var alle nummer én. Han fikk en stor hit med ”Changes”, som toppet VG-lista i 1999 og fikk Greatest Hits inn på topp ti i Norge. Han fikk flere andre topp 20-hits i Storbritannia, blant annet ”Do For Love” og ”Runnin’” (begge 1998), ”Until the End of Time” (2001) og ”Runnin’ (Dying to Live)” (2004), en posthum duett med rivalen The Notorious B.I.G. – produsert av Eminem, som aldri møtte 2Pac i live. Og i 2005 toppet ”Ghetto Gospel”, produsert av Eminem og med refreng av Elton John, den engelske singellisten.

2Pac er i dag en egen industri på linje med Elvis Presley, John Lennon og Bob Marley, og tidsskriftet Forbes regnet ut at 2Pac tjente 84 millioner kroner i 2002. Selv om kvaliteten på disse posthume platene er ujevn, står 2Pac igjen som et svært viktig forbilde for flere generasjon rappere som har fulgt i hans fotspor, og som en Jimi Hendrix, Kurt Cobain eller Jim Morrison har han fått en legendestatus som bare blir større og mer viktig etter hvert som nye generasjoner oppdager historien og musikken.

Albumdiskografi – 1991: 2Pacalypse Now; 1993: Strictly 4 My N.I.G.G.A.Z.; 1995: Me Against The World; 1996: All Eyez On Me; 1996: The Don Killuminati: The 7 Day Theory; 1997: R U Still Down? (Remember Me); 2001: Until the End of Time; 2002: Better Dayz; 2004: Loyal to the Game

Thug Life: 1994: Volume 1

2Pac + Outlawz: 1999: Still I Rise

Anbefalt samleplate: Greatest Hits (1998)