I morgen skal jeg til Bergen for å diskutere «hvorfor det er så få kvinner i norsk hiphop» med Vågard i A-laget, Silje Larsen Borgan og nykommeren Myra, sist hørt sammen med Lars Vaular.
En ting er at jeg ikke synes det er så få kvinner i norsk hiphop i dag, men jeg skulle likevel ønske meg flere slike samarbeid på tvers av kjønnsgrensene.
Heldigvis har vi Fat Joe og Remy Ma.
Boston-rapperen Termanalogy ga nylig ut sitt fjerde studioalbum, More Politics, en oppfølger til 2006-debuten Politics as Usual. I tillegg har han gitt ut seks samarbeidsplater, fire EP-er og minst 17 mixtapes.
Med Donald Trump i Det hvite hus kan kanskje den politiske hiphopen få et løft, her er uansett min eneste anmeldelse av karen.
Har du lest tegneseriestripen der en skuffet Rocky innser at det ikke er Tony Touch fra New York han har kjøpt billett til, men Teddy Touch fra Bergen?
Uansett, fredag 16. januar har Rocky og alle andre sjansen til å få med seg Tony Touch – og Young Dirty Bastard – på Blå i Oslo.
Her er min anmeldelse av 2004s The Piece Maker 2. Les også mer om mixtapebransjens barndomsår her.
Inspirert av en liten debatt om det finnes toppidrettsutøvere som har gitt ut en decent rapskive, kom jeg på Rosenborg-spiller Christer George og hans parallelle rapkarriere. Så her er mitt 2001-intervju med Ammeruds tidlige hiphopstolthet SCN (SoCalledNegroes).
Mandag 3. mai spiller Pitbull på Sentrum Scene. Det er blitt vel mange skamløse hitfrierier fra Miami-rapperen de siste årene, men med andrealbumet El Mariel traff han blink. Her er mine Pitbull-anmeldelser.
De har vært med fra starten, men nå gjør latinamerikanere seg sterkere og sterkere bemerket i hiphop. Først tar de USA, og så følger hele Latin-Amerika etter.
BIG PUNISHER
Den spanskspråklige verden invaderes av reggae og hiphop på spansk, og ringvirkningene av fenomenet reggaeton skyller nå også inn over Norge. Det vil si i 2005, året denne Ny Tid-artikkelen stammer fra. Det var da Daddy Yankees «Gasolina» satte fart på sommeren.
«Perfekt for sossete verstinger», skrev Dagbladet om The Slim Shady LP. Etter oppfølgeren, The Marshall Mathers LP, ville poet Espen Stueland gi Eminem Nobelprisen. The Marshall Mathers LP fortjener en plass blant 00-tallets beste, men likevel: Her er en reprise på mitt oppgjør med intelligentsiaens runddans rundt Eminem.
