1997-festivalen: KRS-One

Etter Boogie Down Productions og soloplatene Return of the Boom Bap (1993) og KRS-One (1995) var I Got Next første tegn på at jeg begynte å gå litt lei Bronx-banebryteren KRS-One.

Men i rettferdighetens navn var vel dette KRS’ siste relevante soloalbum, det ble ikke fulgt opp før 2001s The Sneak Attack, gitt ut på plateselskapet som fungerte som aldrende rapperes kirkegård; Koch Records.

[Oppdatering: Sikre kilder slår fast at Hip Hop Lives, 2007-samarbeidet med Marley Marl, er det beste KRS-albumet på 2000-tallet. Sjekk det ut her.]

Og hvor mange fikk med seg fjorårets beef mellom KRS og MC Shan?

Loretta Lynn: Tilbake til røttene

Loretta Lynn er i dag tilbake med Full Circle, hennes første album siden 2004s Van Lear Rose.

Jeg anmeldte albumet, laget i samarbeid med Jack White, og følte det var naturlig å koble det med tiårsjubileumsutgaven av Nas’ Illmatic.

Det gikk i alle fall bedre enn denne legendariske anmeldelsen fra Fredriksstad Blad.

Flere damer med cowboyhatt her.

Konservativ NY-moro med Tony Touch

Har du lest tegneseriestripen der en skuffet Rocky innser at det ikke er Tony Touch fra New York han har kjøpt billett til, men Teddy Touch fra Bergen? 

Uansett, fredag 16. januar har Rocky og alle andre sjansen til å få med seg Tony Touch – og Young Dirty Bastard – på Blå i Oslo. 

Her er min anmeldelse av 2004s The Piece Maker 2. Les også mer om mixtapebransjens barndomsår her.

Tommy Tees New York

Torsdag 28. november gir Tommy Tee ut sitt tredje soloalbum, Musikk ække viktig, og denne gangen rapper produsenten på så og si alle låtene selv. Her er mitt Rocky-intervju fra 2007, da vi venta på andrealbumet Studio Time.

Du kan lese mer om Tommy her og her, eller i Hiphop-hoder.

Nas: Prinsen av New York

Tirsdag 29. mars spiller Nas igjen i Oslo, denne gang på Sentrum Scene. Her er mine Nas-anmeldelser, og les også denne saken om den underholdende feiden med Jay-Z. Tidenes beste rapbattle?