Mixtapes: Den illegale platebransjen

I dag dukker det opp nye mixtapes med rappere som Lil Wayne og Gucci Mane flere ganger i uka på nettet. Denne illegale platebransjen har fullstendig eksplodert de siste årene, og derfor børster jeg støv av min sak om fenomenet anno 2003.

Det skjer på siden av loven, men interessen og pr-verdien av ”mixtapes” er så stor at den amerikanske platebransjen ser gjennom fingrene med virksomheten. I Norge er dette et marginalt fenomen i vekst.

– Mixtapes er den klart beste måten å følge med på hva som skjer innen amerikansk hiphop. Du får spor fra kjente artister som ikke er på albumene deres, og du kan sjekke ut helt nye rappere. Men her i  Norge er det ikke mange som skjønner noe av det, sier den norske rapperen Kleen Cut.

Han har i noen år vært regnet som en av Norges mest lovende engelskspråklige rappere, men er fortsatt på jakt etter platekontrakt. Men siden Kleen Cut lager nye låter i høyt tempo og ble lei av å vente, har han i samarbeid med DJ Big Paulie gitt ut den 16 spor lange ”mixtapen” No. 1 Draft Pick. Kassettreferansen henger igjen fra før cd-alderen, men ”mixtapes” er uoffisielle plateutgivelser som innen spesielt hip hop har vokst til voldsomme dimensjoner. Som regel fronter en DJ utgivelsene, men det kan også – som i Kleen Cuts tilfelle – være en billig og effektiv måte for rappere å vise seg frem for publikum og plateselskap på. I USA betegnes mixtapes som ”radio for the streets”.

– Jeg hadde rett og slett veldig mange låter liggende, så siden holdbarhetsdatoen i hiphop raskt går ut var det bedre å gi dem ut på dette viset enn å bare kaste dem. Jeg fulgte mixtape-tradisjonen ved å mikse nye låter, fristiler og rapping over kjente beats, men det er ikke så mange som skjønner dette i Norge ennå. ”Hvorfor har du gitt ut en demo?” er en vanlig reaksjon.

Kleen Cut var den første norske rapperen med egen mixtape og er blitt fulgt opp av Andyboy, men flere norske DJ’er har svin på skogen. DJ Andy og Tommy Tee ga ut mixtapes allerede midt på 90-tallet, mens Hawk, DJ Fade, Paddywax, Big Paulie, bergenseren Teddy Touch og trønderske Blowup Productions alle har mikset CD-plater som selges i spesialforretninger. De to rapperne i Tungtvann har sågar gitt ut miksalbum med moderne reggae under navnet Raggabalder Riddim Rebels. Men salget av norske mixtapes oppgis overstiver ikke et par hundre eksemplarer.

Mixtapens hjemby
Mens mixtapes fortsatt er et marginalt fenomen i Norge, det blitt virkelig stort i USA. Det er vanskelig å vite hva platene faktisk selges, men de mest populære kan selge 50.000 eksemplarer. I New York, mixtapens hjemby, er fenomenet blitt en hel industri på siden av og i symbiose med den legale musikkindustrien.

– Mixtapes er blitt den viktigste måten å lansere nye navn på i New York, og Joe Budden er det heteste navnet akkurat nå. Før ham ga 50 Cent ut seks-sju offisielle mixtapes, og tar du med alle utgivelsene han har deltatt på kommer du opp i 20-30 utgivelser før han i det hele tatt albumdebuterte, forklarer Big Paulie.

Jay-Z, Notorious B.I.G., The Lox (sist sett i videoen til Jennifer Lopez’ ”Jenny From the Block”), Fabolous, Mase, Ja Rule, Noreaga, DMX og Cam’ron brukte alle mixtapes for å skape seg et navn, men ingen slår den eventyrlige suksessen til 50 Cent. Han er det mest ekstreme eksempelet på mixtape-industriens betydning, og et tegn på hvordan en populær mixtape kan legge grunnlaget for et eventyrlig platesalg. Før 50 Cent ga ut sin offisielle debut Get Rich or Die Tryin’ mettet han markedet med mixtapes, og skapte en voldsom ”buzz” rundt debuten. Dermed solgte debuten hele 872.000 eksemplarer i løpet av en uke i USA, og har bare fortsatt å selge. Nå har platen passert sju millioner på verdensbasis, med rundt fem millioner bare i USA.

– Mixtapes er inngangsdøren til hip hop. Dersom plateselskapene velger å satse på en ny artist, hører du ikke noe fra dem før singelen kommer ut. Dessuten er det flere artister som har gitt ut CD-plater med bare et par gode sanger, og det er nettopp slike ting som får folk til å slutte å kjøpe album. Rap forandrer seg så fort at når du endelig kommer med et album, er du allerede ute. Jeg følte at jeg måtte ta vare på den sjansen og gi musikk direkte til gatene, sier 50 Cent i et intervju med MTV.

Spontant og forgjengelig
Nettopp den høye hastigheten er en viktig fordel med mixtapes. DJ Kayslay kaller seg ”the drama king” og har spesialisert seg på å gi ut mixtapes der rappere flyr verbalt i tottene på hverandre, og hastigheten og intensiteten gir mixtape-utgivelsene et spontant, umiddelbart og forgjengelig preg – med en dynamikk du ikke finner i vanlig platebransje. Siden mixtape-industrien holder seg på siden av det lovlige, trenger heller ikke utgiverne bry seg om detaljer som å betale skatt eller søke om tillatelse for å bruke samples eller beats. Platene er også langt billigere enn offisielle album.

– Alt skjer veldig fort. En låt fra en mixtape kan fort bli spilt på radio og på klubbene, og plutselig har du en hit. Det handler om kredibilitet, og siden hiphop er en gatekultur bør artistene også komme fra gatene – det vil si mixtapes. Det er ikke så lurt å plutselig gi ut en singel uten at noen har hørt om deg før, slik vi for eksempel har sett med Christine og hennes ”Jenteinvasjon”, sier Big Paulie.

Mixtapes selges under disk i platebutikkene og fra skitne tepper på gatehjørnene, og de mest populære utgivelsene fra navn som DJ Clue, Kayslay og DJ Whoo Kid kan selge i titusener. Ikke så rart siden de ofte kan by på eksklusive låter fra stjerner, helt rykende ferske slagere og presenterer nye navn samtidig.

Platebransjens todelte syn
Men hvorfor slår ikke plateselskapene ned på disse utgivelsene, som utgjør en alvorlig konkurrent i forhold til deres albumsalg? Bransjen bekymret seg da de oppdaget at mixtapene innehold musikk av deres egne artister, men selv om frykten for svikt i platesalget fortsatt er til stede har selskapene innfunnet seg med at mixtapes gir en uvurderlig pr-effekt på gatenivå – noe ikke minst 50 Cents suksess viser. Christian Welsh er marketing assistant i plategiganten Universal og rapper i oslobandet Oslo Fluid, og har et todelt syn på mixtapes.

– Personlig liker jeg mixtapes, for det holder hip hop levende og gir artister uten platekontrakt en sjanse til å bli hørt. Samtidig forstår jeg bransjens bekymring i forhold til lover, regler og plateselskap. I Norge har plateselskapene en tradisjon med å slå ned på uregelmessigheter, og dersom mixtapes blir mer populært blir jeg ikke overrasket om noe skjer. I dag er det så lite at de norske selskapene knapt kjenner til det, men kanskje burde DJ-ene og plateselskapene samarbeide – siden det faktisk er i begges interesse, foreslår Welsh.

Mixtapens røtter går tilbake til tidlig på 70-tallet, da de var samlekassetter satt sammen av populære DJ-er eller opptak av DJ-sett. Ettertraktede kassetter fra DJ-giganter som Grandmaster Flash, DJ Kool Herc og Afrika Bambaataa kunne selge for opptil 120 dollar. I dag er ikke DJ-ens tekniske ferdigheter like viktig, selv om det selvsagt finnes mixtapes der dette fortsatt står i høysetet. For de mest populære DJ-ene er det viktigst med rette kontakter og et godt talentspeider-øre. Det første for å få med eksklusive spor fra etablerte stjerner, det andre for å oppdage og presentere morgendagens stjerner.

Offisielle mixtapes
Plateselskapene har selvsagt forsøkt å hive seg på trenden ved å gi ut offisielle mixtapes. Allerede i 1991 ga DJ-en Kid Capri ut albumet The Tape, mens Funkmaster Flex har gitt ut flere offisielle mixtapes. I år følger DJ Kayslay og DJ Whoo Kid opp med offisielle album, mens DJ Clue like godt har fått sin egen plateetikett, Desert Storm Records. Men foreløpig har ikke de offisielle utgivelsene klart å konkurrere på der mixtapes har sin styrke: Pris, tempo og den manglende respekten for platebransjens regler.

– Mase, Cam’ron, The Lox og DMX debuterte alle på mixtapes før de fikk platekontrakt. De ble rap-superstjerner og det er akkurat hva mixtapes byr på i dag – den neste bølgen med musikk, sier Jermaine Dupri i plateselskapet So So Def til MTV.

Utfordringen for mixtape-industrien er nå å ikke bli så stor at platebransjen ser seg nødt til å slå ned på fenomenet.

Legendariske mixtapes

DJ Tony Touch: Power Cypha Series (1996, 1997, 1999).
Hver kassett inneholdt 50 fristiler fra 50 forskjellige rappere, og de fungerer som en hip hop-”Hvem Hva Hvor” for året de kom ut. Fat Joe, Redman, Busta Rhymes og Eminem er blant deltagerne.

DJ Clue: The Professional og The Professional 2 (1998, 2000).
Funkmaster Flex var den første DJ’en som solgte en mixtape til gull (50.000 eksemplarer), men det var DJ Clue som virkelig befestet sjangerens kommersielle potensial. Han er, som tittelen lover, profesjonell.

Sway & King Tech feat. DJ Revolution: This or That (1999).
Mennene bak California-radioprogrammet Wake Up Show samlet fristiler fra Vest- og Østkysten, hip hop-klassikere og ny musikk til denne miksen. En av de ukjente artistene var en herre ved navn Eminem, og This or That ble senere utgitt av selskapet Interscope – som nå også har Eminem i stallen. Tilfeldighet? Neppe.

DJ Kayslay: Streetsweeper series (2001).
”The Drama King” satte fart i kjeklingene i hip hop med denne serien, som går tilbake til 1999. Men i 2001 kulminerte det i feiden mellom Jay-Z og Nas, og det var Kayslay som slapp løs både ”The Takeover” og ”Ether” i eteren.

DJ Whoo Kid: Max Payne 2 (2002).
Interessen rundt 50 Cent var allerede i full gang i undergrunnen, men her girte hypen opp atskillige hakk på grunn av sporet ”The Realest”. Over en ny beat fra Red Spyda møter den avdøde kongen av New York, Notorious B.I.G. (med et uutgitt gammelt vers), den påtroppende kongen, 50 Cent.

Opprinnelig publisert i Morgenbladet.