Rocky fyller 10 år

I anledning tiårsjubileet til Martin Kellermans Rocky fikk jeg i oppdrag å skrive om tegneseriefigurens opplevelse av året 2004. Da flyktet en eldre og fetere Rocky fra 30-årskrisen ved å innta rollen som den evige turist. Her er director’s cut-versjonen av teksten fra jubileumsboka.

”Det kjipe med tredveårslag er at man treffer så mange folk man har glemt fantes,” sier Rocky til Gonzo. På denne festen treffer de sin gamle kompis Frode, som de har sett like lite ute blant folk som Osama bin Laden de siste fem årene. ”Hvor har du holdt til de siste årene? Har du bodd utenlands eller?”, spør Rocky. ”Jeg har fått meg utdannelse, en jobb og en familie, ganske enkelt” svarer Frode. ”Så spørsmålet er egentlig hva faen vi har holdt på med de siste årene?” konkluderer Rocky mens frykten lyser ut av øynene.

Etableringsangst er et velkjent tema, men hva med det motsatte? Angsten for at etableringstoget har forlatt perrongen, mens du står igjen på Narvesen med kjeften full av baconpølse. De fleste som ser 20-årene forsvinne i bakspeilet i rasende fart har havnet i slike tanker, om det så bare er noen sekunder. Jo da, du er fortsatt fri og frank til å reise til Thailand når det passer, ramle på grisefylla på tirsdag og våkne opp med de som byr seg, men når ble det egentlig så ille med kvinnen eller mannen i ditt liv, bleieskift, stasjonsvogn og en hageflekk utenfor sentrum? Når er tiden egentlig moden for å slå seg ned? Er det når dama du prøver å sjekke opp på Texburger er født året du var russ? Er det når vaktene på Hovefestivalen skryter til deg at det er hyggelig at foreldre sjekker ut hva barna deres er interessert i? Eller er det når du begynner å glo på puppene til barndomskompisens yppige datter?

I 2003 bikker både Rocky og Martin Kellerman ”the big 3-0”, og parallelt med at vår helt blir tynnere i hyssingen, fetere rundt midjen og 30-årskrisen banker på døra, begynner slike problemstillinger å dukke opp i ”Rocky”-stripene. Der Rocky i seriens barndomsår bor i loftsboden til Tommy, får blå baller etter råklining med 17-åringer og limer fast tunga på ringeklokka til Elin Sogn i Hotel Cæsar, er det den velstående og stappmette 30-åringens utfordringer som preger stripene i 2004. For hva gjør man kjæresten er trygt plassert i sofaen, iPoden er fullstappet med 10.000 låter og du kan kjøpe ny bil fordi du er lei av den gamle? Er tiden inne for å stifte familie eller skal du fortsette ungdomstiden i ennå et nytt tiår? Rocky velger det siste.

Selv om den typiske 2004-stripen er en samtale mellom Rocky og kjæresten Maja i sofaen, er det mye action i denne årgangen. For Kellerman tvinges til å dramatisere sitt eget liv og flykter på ferie fra 30-årskrisen – alene, med kjæresten og med kompiser. Men dessverre oppstår de romantiske postkortøyeblikkene stort sett bare sammen med kompisene. Turen går til Thailand, Tokyo, Trondheim, Los Angeles, Las Vegas, Grand Canyon, Flagstaff, Tucson, Phoenix, Tombstone, El Paso, San Antonio, Houston, Austin, Memphis, Nashville, New Orleans, Philadelphia og New York, og baksideteksten på den sjette svenske boken sier det best: ”Rocky förväxlar frequent flyer-poäng med lycka”. Rocky drar verden rundt i frykt for å gi slipp på ungdomstiden, og samtidig finner Martin Kellerman igjen seriens klør.

I utgangspunktet var Rocky en alkoholdynket Venner for livet for den skandinaviske hiphop-generasjonen, mens den med årene utviklet seg til en slags Seinfeld for voksne som nekter å bli voksne – om Jerry hadde vært kjæreste og samboer med Elaine. I 2004 legger Kellerman til nok en dimensjon, og Rocky minner nå tidvis om en lettere tilbakestående og innadvendt versjon av Travel Channel. Den stilsikre ironikeren får flere situasjoner og folk å jobbe med på de tallrike turene, og hans skildringer av folk på jakt etter seg selv verden rundt er på sitt beste like treffende som The Beach av Alex Garland.

Samtidig girer Kellerman opp yrkeskarrieren. Det blir flere intervjuer i tegneserieform når Rocky blir eget magasin i Sverige, og sammen med skuespilleren Jonas Inde drar Kellerman til USA for å lage tegneserier og bok. Kellermans Rocky-striper fra USA er i kjent stil, blir boka Too Fast For Love – skrevet av Inde og illustrert av Kellerman – det mest spesielle kapittelet i Kellermans karriere. Reklamen lover en ”amerikansk road movie” i bokformat, men Inde har en helt annen agenda.

”Det är härligt att vara i USA för jag ser många människor som verkar ännu mer olyckliga än vad jag är,” skriver han, og viser fram et annet mulig resultat av etableringsangsten til de voksne som ikke vil bli voksne. Inde har nemlig ikke dratt til USA for å ha det gøy og møte mennesker, men for å prøve å skrive av seg angsten, alkoholismen, de psykiske problemene og kjærlighetssorgen. Boka ble ikke akkurat en salgssuksess, men er en interessant og selvopptatt skildring av baksiden av medaljen i den tilsynelatende problemfrie tilværelsen i Rocky-stripene.

”Om tre år har jeg tegnet Rocky i ti år, og da føles det naturlig å sette punktum,” sa Kellerman til meg i forkant av Raptusfestivalen 2005. Inntil videre ser det ut som Rocky fortsetter noen år til, men hvor lenge kan det vare. Vil vi fortsatt lese om Rocky når 40-årskrisen slår inn? Hva skal Martin Kellerman gjøre når vi lesere krever mer av gamle dagers problemer? Vi vil ha fyll, rølp og sjekking, men tvinger vi samtidig Kellerman til å leve som om han fortsatt var 25 år til helsa ikke holder lenger? Sex og sprit selger jo best, og samtidig er de mest ivrige seriefansene ofte i 20-årene, og følgelig langt mer interesserte i serier om sjekking og det å finne seg til rette i verden, enn en fetert b-kjendis som drømmer om nye kjøkkenkniver, sjekker fans på MySpace og kjøper ny bil fordi han har lyst.

Flere av Kellerman forbilder har møtt det samme dilemmaet og gitt opp. Peter Bagges serier om Buddy Bradley og hans slackerliv i Seattle på 1990-tallet trakk sterke veksler på Bagges eget liv, men han merket at publikum mistet interessen da Buddy fikk barn og flyttet tilbake til forstedene i New Jersey. Svenske Mats Jonsson, som nådeløst har utlevert sine egne nerdete skoleår og hipstertilværelse i Stockholm, har ennå ikke klart å lage noen serier fra sitt lykkelige samboerliv, men har isteden gått tilbake til barndommen. ”Men middelaldrende knuller og drikker jo, de også? Herregud, for noen bra serier det kan bli, bare tegnerne tør å være ærlige, og skildrer seg selv når kroppene faller sammen og bitterheten siver inn,” sa Jonsson om problemstillingen i et intervju med undertegnede. Om Jonsson ikke gjør det selv, holder jeg en knapp på at Rocky kan følge meg inn i 40-årene. Jeg tror han vil bli en god kompis å bli gammel sammen med. Men er han ikke blitt litt tynn i håret?

Martin Kellerman
Rocky 10 år – Utvalgte serier 1998-2008
Egmont Serieforlaget 2008