Ernie fyller 20

Før Pondus, Nemi, Kollektivet og Rex Rudi tøyde strikken for hva man kan vitse om i avisseriene hadde vi Bud Grace og hans Ernie. 20-årsdagen markeres med jubileumsbok, og i den anledning pusser jeg støv av mitt intervju med opphavsmannen. – Jeg tror nordmenn er intelligente nok til å forstå vitsene mine uten å bli støtt, sa Grace i 1993.

Amerikanske Bud Grace gjestet Oslo for første gang i anledning Bladkompaniets første boksamling med Ernie, og han kunne fortelle at i hjemlandet møter serien svært forskjellige reaksjoner.

– Jeg har i blant problemer med å få alle vitsene igjennom i avisene, sier Bud Grace.

– De eneste man kan lage vitser om i USA uten å støte en eller annen interessegruppe, er hvite, angelsaksiske, protestantiske menn. I tillegg finnes det ulike regler om hva som er lov og ikke lov i avisserier; blant annet er vitser om toaletter ulovlig.

– Jeg får mest kritikk for at serien er mannssjåvinistisk, noe som kanskje er riktig. Personlig synes jeg at jeg framstiller kvinnene i serien sympatisk, mens mennene ofte er skurkene i serien. Problemet er at jeg ikke forstår meg på kvinner, og kommer aldri til å gjøre det.

Fullstendig gal
Tross dette er Grace gift, og har en sønn på sju år. Før han giftet seg hadde han et ganske anderledes liv.

– Jeg var professor i atomfysikk og sluttet for å kunne tegne. Jeg er fullstendig gal. Problemet med fysikere er at de mangler enhver sans for humor, samtidig somde tror de har svaret på alle verdens problemer. Jeg lærte meg først å tegne da jeg var i 30-årene.

For å kunne tegne på heltid trengte jeg støtte fra kona mi, men torde ikke å slutte i jobben før jeg giftet meg. Åtte måneder etter bryllupet sa jeg opp jobben som professor og begynte å tegne vitsetegninger for vitenskapelige magasiner. I 1986 startet jeg med Ernie.

– Hvilken person ligner du selv på i Ernie?

– Jeg er vel en krysning av Ernie og Arnold (den kvisete og mislykkede tenåringen). Jeg hadde til og med en ’57 DeSoto som ung (monsterbilen Ernie kjører rundt med). Min favoritt er allikevel onkel Sid, som svindler og bedrar alle han møter. Alle kjenner en svindler som onkel Sid. Han er løst basert på en av mine onkler.

Han hadde en gammel og utslitt bil som bare kunne kjøre i revers. Han rygget bilen inn til en bilselger og fikk faktisk solgt den.

Majestetsfornærmelse
Grace har også gjort seg skyldig i majestetsfornærmelse.

– Jeg var på et cruise i Det Karibiske Hav, forteller han.

– Klokken var tre om natten, og jeg kom over et bilde som hang på veggen. Jeg hadde såklart en tusjpenn på meg, og tegnet en stor og flott mustasje på personen som var avbildet. Nå viste det seg at skipet var norsk, og personen på bildet var Kong Olav. Det ble et svare rabalder da kapteinen fikk greie på det. Lederen for gruppen vi reiste med ble utkommandert klokken fire på natten, og måtte vaske av barten. Han har vært sur på meg siden.

Grace forteller at han lager tre avisstriper pr. dag. Flere har han ikke tid til, bare det å komme på en god vits tar gjerne en time.

– Så lenge jeg ikke går tom for ideer vil jeg fortsette med Ernie. Jeg driver med det jeg liker, og får betalt for det, sier Bud Grace.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende 8. september 1993.

Bud Grace
Ernie: Det beste fra 1988-1992
Egmont Serieforlaget 2008