Fredag 29. juli spiller The Carburetors på selveste Rockefeller. De har nylig gitt ut samleplata Rock N’ Roll Forever, her er min avmålte anmeldelse av 2004-debuten Pain Is Temporary * Glory Is Forever.
The Carburetors
Pain Is Temporary * Glory Is Forever
FaceFront/VME 2004
3/6
Heftig rock’n’roll, men uten særlig særpreg.
The Carburetors tråkker ned velbrukte stier på sitt debutalbum for det norske metalselskapet FaceFront. Oslobandet har holdt det gående i fem år, men har til nå bare hatt tre singler å vise til.
Gutta spiller klassisk skandinavisk flammerock med metalglasur, med assosiasjoner til tidlig punk, klassisk rock’n’roll, Motörhead, skandinavisk flammerock og velkjente norske band som Gluecifer, The Cumshots og Backstreet Girls.
De har særpreg i form av en aktiv flørting med klassisk metal, hørt gjennom Eddie Guz’ hese stemme og ikke minst de strålende gitarene til Kai Kidd og Stian Krogh. Dessverre er dette ikke nok til at debutalbumet forsvarer sin plass i min cd-spiller – for etter hvert blir de mange klisjeene, den haltende engelskuttalen og den overdrevne tøffheten mest slitsom og ensformig.
The Carburetors er sikkert et strålende morsomt liveband, men på plate har de ikke funnet formen helt.
Øyvind Holen 