Siri Pettersens radikale tegneseriefortid

Siri Pettersen gjør for tida stor suksess som fantasyforfatter, hennes Odinsbarn (2013), den første i Ravneringene-trilogien, er allerede solgt til Sverige og Brasil.

Men visste du at Pettersen har en fortid som tegneserieskaper? Her er min anmeldelse av stripeserien Anti-klimaks.

Siri Pettersen
Anti-klimaks: Heller mot en for!
Seriehuset 2004
4/6

Elegant tegnet og fortalt satire over det bekvemme protestsamfunnet, men persongalleriet er fortsatt noe uforløst.

Slagordet til Siri Pettersens Anti-klimaks minner meg om min egen universelle plakat for demonstrasjonstog. Mitt forslag var”Nei, nei og atter nei”, mens Pettersen byr på det noe mer subtile ”Heller mot enn for!”.

Anti-klimaks er det politisk og sosialt engasjerte motstykket til Torbjørn Liens Kollektivet, og dagens venstreradikale og antikapitalistiske ungdom er et perfekt utgangspunkt for en satirisk tegneserie med alvorlige undertoner. Pettersen har bakgrunn fra Unge Høyre, men står nå trygt plassert på motsatt side. Dermed får hun et tvisyn som kommer godt med når hun skal se det komiske i samfunnsengasjementet fra flere sider.

Som i Kollektivet er utgangspunktet en gjeng stereotype figurer, som det blir Pettersens oppgave å puste liv i: Den småkriminelle anarkisten, den radikale cyberpunkeren, den 100 prosent engasjerte sinnataggen, den naive naturmedisinjenten og den livstrøtte journalistspiren. For å nevne noen.

I første omgang blir det rett og slett for mange figurer å holde styr på, noe som gjør at flere forblir klisjeer eller ender opp fullstendig anonyme. Pettersen kunne tjent på å starte med et mindre persongalleri, for heller bygge det ut over tid.

Persongalleriet og enkelte svake poenger trekker noe ned, men som helhet er dette et svært lovende debutalbum der Pettersen viser at hun utvilsomt fortjente årets Sproingpris for beste nykommer.

Selve albumet er lekkert pakket inn i fine farger og godt papir av forlaget Seriehuset, og det mest uforstående med utgivelsen er at Anti-klimaks i dag ikke har noe hjem i verken avis eller blad – etter at den ble kastet ut av Larsons gale verden. ”Bill. mrk.: Sjarmerende radikalere med stort engasjement og lite penger søker nytt hjem.”

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.