Alt du vil vite om Wu-Tang Clan

I anledning Wu-lekalenderen til Jubel.fm: Er dette alt du trenger å vite om Wu-Tang Clan? På ingen måte. Men det er i alle fall en begynnelsen. Teksten er opprinnelig skrevet til Jon Vidar Bergans Store norske pop- og rockleksikon (2006).

Wu-Tang Clan
dannet 1990, Staten Island, New York City, USA.

I 1993 slo debutalbumet til hiphopgruppa Wu-Tang Clan ned som en bombe i USAs hiphopkretser. Gruppa besto av ni ukjente og særegne rappere fra Staten Island, som sto fram som sultne, ivrige og kreative på et tidspunkt da New Yorks hiphopmiljø ble overkjørt av suksessen til Dr. Dre og Snoop Dogg, og deres tilbakelente g-funk.

Under ledelse av produsent RZA slang de om seg med metaforer og tungekrøllende rim over spartansk, skjelettaktig og møkkete musikk. I noen år var klanen nærmest usårbar, og de første soloplatene til medlemmene Raekwon, GZA/Genius, Method Man, Ol’ Dirty Bastard og Ghostface Killah satte også sterke spor etter seg.

Røttene til Wu-Tang Clan ble sådd i gruppa All In Together Now på 1980-tallet, der både Robert ”RZA” Diggs, Gary ”GZA/Genius” Grice og Russell Tyrone ”Ol’ Dirty Bastard” Jones var blant medlemmene. Både RZA (som Prince Rakeem) og Genius prøvde lykken som solorappere, med henholdsvis Ooh We Love You Rakeem EP (1991) og albumet Words From the Genius (1991), men uten suksess. De tre rapperne gjenopptok samarbeidet under navnet Wu-Tang Clan, og den ferske gruppa este raskt ut med stadig nye venner og slektninger.

Da de singledebuterte på eget selskap med ”Protect Ya Neck” (1993) var kjernen på ni rappere etablert: RZA, GZA/Genius, Ol’ Dirty Bastard, Clifford ”Method Man” Smith, Dennis ”Ghostface Killah” Cole, Corey ”Raekwon” Woods, Lamont ”U-God” Hawkins, Jason ”Inspectah Deck” Hunter og Elgin ”Masta Killa” Turner. Singlen ble en formidabel undergrunnshit, og etterspørselen fra plateselskapene var så stor at gruppa klarte å forhandle seg fram til en unik kontrakt med Loud Records. Selskapet fikk bare retten til gruppa Wu-Tang Clan, mens de ni medlemmene fikk frie hender til å forhandle seg fram til solokontrakter.

I november 1993 ble debutalbumet Enter the Wu-Tang (36 Chambers) utgitt, og selv om det stoppet på 41. plass på Billboard-lista satte det i gang en snøball som rullet videre i høyt tempo. Takket være et unikt og spartansk lydbilde, preget av samplinger av gamle kungfu-filmer, og singlehiten ”C.R.E.A.M.” ble Wu-Tang Clan stjerner, og flere av medlemmene smidde mens jernet var varmt. Først dannet RZA ”horrorcore”-gruppa Gravediggaz med Prince Paul, Frukwan og Poetic. De ga ut et album i 1994, utgitt under to titler; Niggamortis og 6 Feet Deep, og fulgte opp med The Pick, the Sickle and the Shovel (1997) før RZA hoppet av.

Men det var Method Man som ble den første solostjernen. Den karismatiske rapperen med sin sandpapiraktige stemme og tilbakelente stil solodebuterte med den mørke og minimalistiske Tical (1994), som klatret på fjerdeplass på Billboard-listen og solgte til platina. Han fikk sin største hitsingel året etter da «I’ll Be There for You/You’re All I Need to Get By», et samarbeid med Sean ”Puffy” Combs og Mary J. Blige, klatret til fjerdeplass på poplistene.

Den eksentriske Ol’ Dirty Bastard fulgte opp Method Mans solosuksess med Return to the 36 Chambers: The Dirty Version (1995, # 7 på Billboard), som fulgte suksessformelen fra Enter the Wu-Tang med gjestespill fra flere Wu-rappere. Han var den løse kanonen i gruppa, både på grunn av sine surrealistiske tekster, originale rim og ”syng med den stemmen du har”-filosofi, men også på grunn av sine mange og alvorlige personlige problemer. Han fikk flere mindre singlehits og vakte oppsikt da han samarbeidet med Mariah Carey på en remiks av hennes ”Fantasy” (1995), men årene som fulgte ble et tabloidsirkus uten like, med skyteepisoder, rettssaker, arrestasjoner og skandaler på løpende bånd. Etter en lang rekke problemer med lovens lange arm og økende narkotikamisbruk ble han dømt til fengsel i 2001. Han slapp ut i 2003 med en fersk platekontrakt med Roc-A-Fella Records i lomma, men døde av et hjerteattakk i november 2004 – like etter at et gjenforent Wu-Tang Clan hadde gitt ut liveplata Disciples of the 36 Chambers: Chapter 1.

Tilbake til 1995: Det året står igjen som det klassiske Wu-året, med to av de mest kritikerroste soloplatene, Raekwons Only Built 4 Cuban Linx… (#4 i USA) og GZA/Genius’ Liquid Swords (#10 i USA). Begge rapperne var mer komplekse enn Method Man og Ol’ Dirty Bastard, med finurlige metaforer og gjennomførte plater som nærmest sto fram som konseptalbum. Førstnevnte var lagt opp som en bredt anlagt mafiasaga, med en rekke samplinger fra John Woo-filmer, og var i praksis en duettplate med Ghostface Killah.

Liquid Swords var bygget opp rundt samplinger fra den japanske samuraifilmen Shogun Assassin, og introduserte rapperen Killah Priest – som siden har gitt ut en rekke soloplater og var med i gruppa Sunz of Man. Som om det ikke var nok solodebuterte også Ghostface Killah med Ironman (1996), og la dermed grunnlaget for den mest fruktbare solokarrieren i gruppa, med flere sterke soloplater i årene som fulgte.

Denne hyperaktiviteten blir ikke mindre bemerkelsesverdig når vi tar med at så å si all Wu-musikk fram til 1996 var produsert av The RZA, og i 1997 skulle Wu-Tang Clan krones som hiphopkonger med gruppas etterlengtede oppfølger: Det ambisiøse dobbeltalbumet Wu-Tang Forever. Det solgte over 600.000 eksemplarer i løpet av en uke og dundret rett inn på førsteplass på Billboardlista, men samtidig var det ikke til å komme fra at det også markerte at Wu-Tang Clans jerngrep om hiphopbransjen var i ferd med å begynne å glippe.

Kanskje var medlemmene for aktive? Kanskje begynte formelen å bli utslitt? Faktum er i alle fall at etter Wu-Tang Forever har gruppa og dens medlemmer slitt med å oppnå samme grad av kritikerros og kommersiell suksess. Wu-logoen ble et varemerke som ble plassert på klær, plateselskap, dataspill, tegneserier og en lang rekke andre artisters utgivelser.

Gruppa Killarmy dukket opp som en slags juniorutgave av Wu-Tang Clan, mens assosierte artister som Cappadonna, Sunz Of Man, Shyheim, Royal Fam, LA the Darkman, den hvite, jødiske rapperen Remedy og hollandske Cilvaringz melket Wu-formelen for alt den var verdt. RZA lærte til og med opp produsent-disipler som 4th Disciple og Mathematics til å følge opp hans en gang så unike lydbilde.

Samtidig fortsatte de ni medlemmene å spy ut soloplater, men bare noen få skilte seg ut i vrimmelen. Ol’ Dirty Bastard fikk en liten hit med ”Got Your Money”, mens albumet Nigga Please (1999) klatret til 10. plass i USA, samtidig som det fjernet seg fra Wu-formelen takket være bidrag fra The Neptunes, Kelis og Irv Gotti.

Wu-affillierte Killah Priest imponerte med den intense solodebuten Heavy Mental (1998), mens Ghostface Killah ga ut en strøm av solide soloplater: Supreme Clientele (2000), Bulletproof Wallets (2001), The Pretty Toney Album (2004) og Fishscale (2006). RZA, Method Man, Genius/GZA (han stokket om på navnene) og Raekwon slet derimot med solokarrieren på tross av enkelte gode listeplasseringer, mens solodebutanter som Inspectah Deck, U-God og Masta Killa verken imponerte kritikere eller publikum.

RZAs status som stjerneprodusent var dessuten i ferd med å falme på grunn av manglende nytenkning, mens sultne nykommere som The Neptunes og Timbaland sto parat i kulissene for å overta. Da en samlet gruppe gjenforente seg i 2000 for tredjealbumet The W (#5 i  USA) og den kjappe oppfølgeren The Iron Flag (#32 i USA) året etter, var statusen en helt annen enn da gruppa var på høyden i 1997. Og videre på 00-tallet har både gruppa og dens medlemmer slitt betraktelig med sine karrierer.

Wu-Tang Clan vil neppe få samme status som under gullårene 1993 til 1997 igjen, men i løpet av disse årene etterlot de seg en lang rekke klassiske hiphopalbum som vil bli stående. Wu-Tang Clan lærte også USAs hiphopartister hvordan de kan ta kontroll over karrieren, stille krav til plateselskapene, leke seg med rollespill (rapperne har tatt i bruk utallige aliaser gjennom karrieren), bygge en merkevare og ekspandere virksomheten til andre felt enn musikkbransjen.

RZA har også etablert seg som en populær filmmusikk-komponist, med oppdrag for blant annet Jim Jarmusch (Ghost Dog) og Quentin Tarantino (Kill Bill). Som rapper er det Ghostface Killah som har hatt den mest suksessfulle solokarrieren på 2000-tallet, men gruppa ser ut til stadig å lokkes til å samle seg under Wu-flagget for nye plater og konserter. I Norge har de aldri vært store, men Wu-Tang Forever lå åtte uker på VG-lista med en sjetteplass som beste plassering. Også albumet The W og singlen ”The Gravel Pit” sneiet innom norske hitlister.

RZA (f. Robert Diggs, 5. juli 1968, New York City); GZA/Genius (f. Gary Grice, 22. aug. 1966, New York City); Ol’ Dirty Bastard (f. Russell Tyrone Jones, 15. nov. 1968, New York City; d. 13. nov. 2004, New York City); Inspectah Deck (f. Jason Hunter, 6. juli 1970, New York City); Raekwon (f. Corey Woods, 12. jan. 1968, New York City); U-God (f. Lamont Hawkins, 10. nov. 1970, New York City); Ghostface Killah (f. Dennis Coles, 9. mai 1970, New York City); Method Man (f. Clifford Smith, 21. mars 1970, New York City); Masta Killa (f. Elgin Turner, 18. aug. 1969).

Albumdiskografi – 1993: Enter The Wu-Tang (36 Chambers); 1997: Wu-Tang Forever; 2000: The W.; 2001: Iron Flag; 2004: Disciples of he 36 Chambers: Chapter 1 (live); – Ol’ Dirty Bastard.

GZA/Genius solo – 1991: Words From The Genius; 1995: Liquid Swords; 1999: Beneath The Surface; 2002: Legend of the Liquid Sword, 2005: Grandmasters (med DJ Muggs).

RZA med Gravediggaz – 1994: Niggamortis (også kjent som 6 Feet Deep); 1997: The Pick, The Sickle And The Shovel.

RZA solo – 1998: RZA As Bobby Digital In Stereo; 1999: Ghost Dog: The Way Of The Samurai (soundtrack); 2001: RZA As Bobby Digital: Digital Bullet; 2003: The World According To RZA; 2003: Birth Of A Prince.

Method Man solo – 1994: Tical; 1998: Tical 2000: Judgement Day; 1999: Blackout! (med Redman); 2002: How High: The Soundtrack (med Redman); 2004: Tical 0: The Prequel.

Ol’ Dirty Bastard solo – 1995: Return To The 36 Chambers: The Dirty Version; 1999: Nigga Please; 2002: The Trials And Tribulations Of Russell Jones, 2005: Osirus – The Official Mixtape, 2005: Free To Be Dirty: Live!.

Raekwon solo – 1995: Only Built 4 Cuban Linx…; 1999: Immobilarity; 2003: The Lex Diamond Story.

Ghostface Killah solo – 1996: Ironman; 2000: Supreme Clientele; 2001: Bulletproof Wallets; 2004: The Pretty Toney Album (som Ghostface); 2005: Put It On The Line (med Trife Da God); 2006: Fishscale.

Inspectah Deck solo – 1999: Uncontrolled Substance; 2003: The Movement.

U-God solo – 1999: Golden Arms – Redemption; 2005: Mr. Xcitement.

Masta Killa solo – 2004: No Said Date.

Anbefalt samleplate: Legend Of The Wu-Tang: Wu-Tang Clan’s Greatest Hits (2004).

2 kommentar

  1. […] 38: Linselus spessialØyvinds julekalender, luke 1: 1900-tallets beste tegneserierJævla bra bylineAlt du vil vite om Wu-Tang ClanRöyksopp vs Rune Lindbæk: The prequelØyvinds julekalender, luke 2: Smågodt fra Alan MooreJævla […]

  2. […] Wu-Tang Clan her , her , her, her , her og […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: