Spellemannprisen 2007: David slår Goliat

Apropops Smalltown Supersound, denne saken skreiv jeg i 2007. Verken Racing Junior eller Trust Me Records er med oss lenger.

120 Days fra Kristiansund var nominert til to spellemannpriser i 2007, innen kategoriene rock og nykommer. FOTO: KIM HIORTHØY

Tar småselskapene over i norsk platebransje? Årets spellemann-nominasjoner tyder på det.

Spellemannprisen har i år satt rekord med 608 påmeldte bidrag, mot 568 i fjor. Men de multinasjonale plateselskapene sliter med å nå opp. Warner Music fikk null nominasjoner, SonyBMG og EMI fire og Universal sju. Til sammenligning fikk enmannsselskapet Smalltown Supersound seks nominasjoner innen rock, elektronika og jazz, for platene til 120 Days, The Whitest Boy Alive, Lindstrøm, Ken Vandermark/Paal Nilssen-Love og The Thing. Men hvis gigantenes tid er forbi, hva blir da utfordringene for miniselskapene?

– Den viktigste utfordringen er å få slutt på piratvirksomheten og få folk til å bruke lovlige nedlastningstjenester. Musikk er ikke gratis. Man må rett og slett skape noe som folk vil kjøpe og ikke bare laste ned, mener Joakim Haugland i Smalltown Supersound.

Claes Olsen i selskapet Racing Junior kan hygge seg med tre nominasjoner, til Bonk, Grand Island og The White Birch. Han tror det fortsatt handler om å lage bra musikk.

– Enkelt og greit.  Det er tøft å skille seg ut og nå fram i den store mengden av informasjonsflyt i dag. Samtidig ser jeg flere og flere artister som har brukt for mye tid foran dataen for å promotere seg på Myspace, men har glemt å lage bra musikk. Alle kan skaffe seg MySpace-venner…

– Utfordringen for musikerne blir å nå fram, mens plateselskapenes utfordring er å få betalt, mener Marit Karlsen i Trust Me Records, som ble nominert med debuten til Rockettothesky, mens også Joakim Haugland understreker at det bare blir viktigere å fokusere på kvalitet.

– Med MySpace og YouTube har det blitt lettere enn noen gang å bli hørt, men da må man også ha noe egenartet – og man må levere kvalitet. Det har aldri vært flere band enn nå, og derfor er også konkurransen større. Man må rett og slett være unik, og skaffe seg fans både på nettet og som liveband. Jeg er sikker på at man når lengst om man er ærlig med seg selv, og gir ut musikk som man selv brenner for og elsker.

Og med hele seks mulige priser når Spellemannprisen deles ut 26. januar, er det liten tvil om at strategien i alle fall har fungert for Joakim Haugland.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Bonus: Aftenposten-saken «Spellemannprisen på pengejakt» 13. oktober 2004.

Underskudd og økte utgifter tvinger Spellemannprisen ut på frierferd etter offentlige støttekroner. Oslo kommune har fått en søknad om 300 000 kroner, men der er kulturkassen allerede tom.

Søker støtte
For to år siden overtok Spellemannkomiteen totalansvaret for Spellemannprisen fra NRK, og nå er for første gang en søknad om økonomisk støtte levert til Oslo kommune. Komiteen ber om 300 000 kroner til showet som skal arrangeres i Oslo Spektrum 26. februar.

I søknaden heter det følgende: «Dei siste års underskot, samt auka kostnader knytta til mellom anna større arena, viser imidlertid behov for ytterlegare midlar for å kunne opprett-halde den profesjonelle struktur som Spellemannprisen har, og for å gjere dette til ei verdig markering for norske musikarar.»

Stor søknadssum
For ordens skyld: 300 000 kroner er en omfattende kulturstøtte fra Oslo kommune. Til sammenligning får Oslo Jazzfestival og Nordic Black Theatre 600 000 kroner, Øyafestivalen 100 000 kroner og Blå 150 000 kroner. Ingen dagsarrangementer er i nærheten av det Spellemannkomiteen søker om.

Søknaden er underskrevet av Hildegunn Olsbø i Spellemannkomiteen, men hun sender mikrofonen videre til IFPI-sjef Sæmund Fiskvik. Bransjeorganisasjonene IFPI og Fono arrangerer Spellemannprisen i samarbeid med TV 2.

Fiskvik ønsker ikke å svare på hvilke andre søknader Spellemannprisen eventuelt har sendt ut.

– Hva vi søker støtte til er ikke av spesielt offentlig interesse. Vi ønsker ikke å legge press
bak søknadene våre via pressen, så lenge de ikke er blitt behandlet. Søknadsprosessen må få lov til å gå sin gang i byråkratiet, men jeg kan si at vi søker de stedene der det er relevante muligheter til å få støtte, sier Fiskvik.

– Ikke pengeknipe
Tidligere har Spellemannprisen fått støtte fra Fond for utøvende kunstnere og Fond for lyd og bilde, men Fiskvik innrømmer at Spellemannprisen er blitt langt mer kostnadskrevende de siste årene.

– Er dere i økonomisk knipe?

– Vi er ikke i økonomisk knipe, det er et belastende uttrykk. Det er en stor forskjell mellom å være i knipe og ha behov for penger. Vi har behov for penger, men Spellemannprisen står ikke i fare.

I søknaden til Oslo kommune legges det vekt på Spellemannprisens betydning for norsk
musikkliv, og den peker spesielt på det store musikkmiljøet i Oslo. I søknaden heter det: «Vi ber om at det under behandling av søknaden blir lagt vekt på den betydning Spellemannprisen har for kulturlivet, nasjonalt og lokalt (…) Eit bidrag for å redusere underskotet, ville bli motteke med stor takk.»

I Oslo havner søknaden inn under budsjettposten «mindre kulturtiltak», men selv om søknaden ikke er ferdigbehandlet, har kultur- og næringsbyråd Anette Wiig Bryn (fr.p.) dårlige nyheter til komiteen. For det første er 150 000 kroner den største potten som er delt ut fra budsjettposten, og for det andre er byrådens kasse alt tom.

– Årets budsjett er brukt opp. De siste midlene ble fordelt denne uken, sier Wiig Bryn.

Søknadsfristen innen «større kulturtiltak» er 1. juli, men Spellemannkomiteen er hjertelig velkommen til å søke igjen neste år.

– Umiddelbart synes jeg ikke Spellemannprisen faller inn under vårt ansvarsområde. Vi vil støtte lokale kulturtiltak, og ser ikke på prisen som lokal. Men vi vil selvsagt vurdere en søknad på lik linje med alle andre.

Undersak: Kritiserer Spellemannprisen for samlepriser

Et nytt år, ny kritikk av Spellemannprisen. Så langt i høst har følgende skjedd:

* Elektronikamiljøet og komponistene protesterer mot beslutningen om å slå sammen elektronika og samtidsmusikk i én pris.

* Bluesmiljøet ønsker å dele blues- og countryprisen i to priser.

Neste år kan technoartisten Mental Overdrive konkurrere mot komponisten Egil Hovland i Spellemannprisen. Slik kan det se ut etter at Spellemannkomiteen bestemte å slå sammen kategoriene elektronika og samtidsmusikk, en avgjørelse som ble møtt med kritikk fra plateselskaper som Smalltown Supersound, Rune Grammofon og Tellé Records.

Synne Skouen, leder i Norsk Komponistforening, var også kritisk – men foreningen vil ikke komme med noen felles kritikk etter gårsdagens styremøte. Dette fordi de har fått signaler om at komiteen vil snu i saken. Men elektronika/samtidsmusikk-prisen blir stående – i alle fall i første omgang.

– Vi vil holde nøye oppsikt over antall påmeldte plater innen både samtidsmusikk og elektronika, og se an hvordan vi velger å løse det. Vi føler at de to kategoriene har flere fellesnevnere, og vi er også nødt til å ta tids- og plasshensyn, sier Knut Værnes, formann i Spellemannkomiteen.

Morten Omlid i Norsk Blues Union ønsker at prisen for blues/country deles i to, etter
samleprisen oppsto i år. «Blues og country er to musikalske genrer, som er så vidt forskjellige at det ikke er logisk å slå disse sammen», skriver Omlid i et innlegg på Ballade.no.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: