Fantasyforfatter Kristine Tofte tok nylig et oppgjør med norske forlags unnfallenhet i forhold til den fantastiske litteraturaen. Det har inspirert meg til å grave i arkivene, og dermed blir det to – 2 – uker med Fantastisk Litteratur Spessial på bloggen.
Og hva passer vel bedre enn å begynne med en tidsmaskintur tilbake til 1996, året da forlaget Tiden tok sine første skritt forbi Ringenes herre og Narnia-bøkene.
Kvasse sverd, barske helter, ildsprutende drager og uskyldsrene jomfruer i nød. Tolkiens etterfølgere kommer på norsk, men når ikke opp mot læremesteren.
– De følger i Tolkiens fotspor, men Tolkien har for store sko og tar for lange skritt i forhold, mener Heidi Lyshol.
Lyshol er mangeårig ildsjel i norsk fantasy- og science fiction-miljø. I august er hun æresgjest på den 13. kongressen for fantastisk litteratur, Norcon 13.
Etter et eventyrlig salg av Tolkiens banebrytende romaner Ringenes herre og Hobbiten, satser nå Tiden forlag på flere utgivelser i bokgenren som kalles fantasy.
Storselgere
Forfatterne Robert Jordan, Terry Brooks og David Eddings er ukjente navn i Norge, men ute i verden er de storselgere. Til høsten kommer de i norsk oversettelse
– Hva er «fantasy», Heidi Lyshol?
– Det er underholdningslitteratur som ofte følger et fast mønster, på linje med kriminallitteraturen. Enkelt sagt er det en litteraturgenre som forteller enkle historier om heltemot, magi og store dåder. Svært ofte er historiene basert i et middelaldermiljø, og de har ingredienser som drager, magiske sverd, barbarer og vakre jomfruer. Mye av inspirasjonen blir hentet fra myter, sagn og historie.
Svært populær
I tradisjonell fantasy eksisterer kvinner stort sett bare for å bli reddet. Storforbrukerne av fantasylitteratur er gutter i tenårene.
I en typisk fantasyroman må vår helt ut på en stor reise. Denne reisen ender med en voldsom kamp mellom onde og gode krefter. Den britiske forfatteren J.R. R. Tolkien satte mange av premissene med sin mammutroman Ringenes herre.
– Tolkien populariserte genren. Han var den første som nådde et voksent publikum. På 60-tallet ble Tolkien svært populær på amerikanske universiteter, opplyser Lyshol.
– Tolkien selv var uhyre smart. Han skapte egne språk og mytologier. De fleste av etterfølgerne hans har ikke den samme brede bakgrunn og de samme kunnskaper som han. Etterfølgerne har lest sin Tolkien og spilt rollespill, noe som gjør mye av fantasylitteraturen lite spennende. Det selger som hakka møkk, og 3/4 av det som blir skrevet, er hakka møkk.
Hva så med Tidens tre satsinger på norsk? Er de noe å samle på? Heidi Lyshol har utvilsomt mest sans for forfatteren Robert Jordan, som hun mener gjør noe mer enn å lage halvgode Tolkien-kopier. Hans Flukten fra Emondsmark og Stormens øye er først ute i serien om «Tidshjulet».
– Jordans historier er ikke så enkle. De er mer komplekse, figurene er ikke så ensidige, du kan tro på dem.
– Det er ingen ensidig svart/hvitt-framstilling mellom godt og ondt, som ellers er vanlig. Jordan kan også leses av voksne
Fantasy på norsk (anno 1996)
Fantasy er sjelden kost i norsk litteratur. Her er noen eksempler:
* Bente Lohne skrev den første norske fantasytrilogien med De lange sverd.
* Olaf Havnes’ Sagaen om den siste nattkrigeren-trilogi la seg tett opp til Tolkien, mens Ingar Knudtsen har skrevet Amazone-trilogien.
* Willy Ustad, som skrev «Fire søsken»-serien, har «Ringenes herre» som favorittbok. Han har også skrevet fantasy med utgangspunkt i det norske landskapet, med huldrer og troll som viktige ingredienser
* Dessuten har Liv Margareth Alver, Øyvind Myhre og det lille forlaget Bok- og Magasinforlaget gitt ut en del fantasylitteratur.
Anbefalt fantasy
Heidi Lyshol anbefaler fantasy på engelsk:
* T. H. White: The Once And Future King
– Veldig bra saga om kong Arthur.
* Anne McCaffrey: Pern-bøkene
– Blanding av fantasy og science fiction. De mellommenneskelige forholdene er viktige; perfekt for Herbjørg Wassmo-lesere.
* Emma Bull: War for the Oaks
– Fantasy fra rockemiljø i dagens Seattle i USA.
* Ellen Kushner: Swordspoint
– Spennende, morsomt og uvanlig om en homoseksuell sverdspesialist. Sex er en uvanlig ingrediens i fantasy.
* Stephen Brust: Jhereg
– Gnistrende godt skrevet om en misforstått antihelt.
Fakta – fantasy
* Litteraturgenren fantasy er en undergruppe av det som på norsk kalles fantastisk litteratur, på linje med skrekk og science fiction.
* Fantasy er ofte middelalderbasert, og inspirert av sagn, myter og historie
Fakta – J. R. R. Tolkien
* John Ronald Reuel Tolkien (18921973) var professor ved universitetet i Oxford, med hovedvekt innen engelsk språk og litteratur.
* Da han var soldat under 1. verdenskrig begynte han å skape sin egen verden, et arbeid som kulminerte med hovedverket Ringenes herre.
* Han hadde en enorm interesse for historie, eventyr og myter, noe som kom klart til uttrykk i hans romaner.
* Forfatteren bak Narnia-bøkene, C. S. Lewis, var en nær venn.
* Hobbiten og Ringenes herre har oppnådd en ufattelig popularitet. I Norge har Tolkien-bøkene solgt rundt 100.000 eksemplarer siden 1987. Salgstall fra før 1987 har ikke vært å oppdrive. [2011-kommentar: Husk at dette var før filmene.]
Opprinnelig publisert i VG.
Øyvind Holen 
16 svar på “Fantastisk litteratur 1: Tolkiens disipler”
❤
Og det er ni – 9 – innlegg til underveis!
Det er en skandale at ingen – selv ikke jeg – klarte å si noe vettugt offentlig da Olaf Havnes døde for litt over et år siden, eller siden, for den saks skyld. Nattkrigerbøkene er oppsiktsvekkende gode, og legger seg ikke altfor tett opp til Tolkien heller. De er nærmere R.R. Martin, for å si det sånn. Og de senere, eksperimentelle bøkene hans er både interessante og problematiske. De hadde trengt en sterkere resepsjon, slik Olaf hadde fortjent et ettermæle.
Jeg visste ikke at han var død. Sto ikke ett ord om det i noen norsk avis. Nok et eksempel på fantasylitteraturens lave status i Norge.
De siste bøkene kjenner jeg overhodet ikke til. Hva handlet de om, og hvorfor var de problematiske? En titt innom hjemmesiden ser det ut som om han blant annet skrev om Jack the Ripper?
Olaf tenkte i trilogier. Etter nattkrigertrilogien begynte han på en bytrilogi. Den første boka, Du skal herske, er en slags mytologisk krim lagt til dagens Oslo, som handler om jødedeportasjonen, med ringvirkninger frem til i dag. Hovedpersonen er en skikkelig veik antihelt, en viss Feger, men det var også en nærmest overmenneskelig Hevner fra konsentrasjonsleirene som dukket opp etter en stund, tror jeg. Morten Abrahamsen geniforklarte den over en side i Morgenbladet, men kulturrådet nulla den, noe som førte til krøll mellom Olaf og Aschehoug. Han var allerede godt igang med oppfølgeren, lagt til London og med en masse scener fra Bedlam, en metafysisk thriller om Jack The Ripper med en masse eventyrelementer, bibelhenvisninger og William Blake-referanser, og et slags mytologisk kjønnsperspektiv (som var det jeg kranglet mest med ham om). I Olafs versjon er Jack en syfilisbefengt feiging som lar seg bli besatt av en slags misogyniens ånd, som også er en moderne versjon av Johannes Døperen. Det eneste rent ut kontrafaktiske er imidlertid at ripperens siste offer, Marry, som var gravid, her reddes av kjæresten hennes, Josef (de het det), som også dreper ripperen. Da Aschehoug prøvde å overtale Olaf til å skrive noe streitere, trakk han boka og ga den ut på Org. Forlag, som han hadde starta sammen med en gjeng grafiske designere og programmere. Det var sikkert lurt av ham, for boka er tøff og vill, om enn ganske langt ute. Jeg er glad han skrev den slik han ville ha den. (Olaf var for øvrig skeptisk til Allan Moores From Hell, som han syntes var en fin metafor, men ikke presis eller smart nok.) Men samtidig ble samarbeidet med Org.-folka viktigere og viktigere etter utgivelsen, blant annet fordi det var ganske mye mer penger å hente i å designe nettsider og å utvikle spill enn i skrive bøker. Men jeg vet at han lenge planla å skrive en ny Nattkriger-trilogi. Han hadde mesteparten klart i hodet.
Her skulle du virkelig ikke ha brukt «i forhold til».
[…] Journalist Øyvind Holen lot seg inspirere av Toftes kronikk og begynte en egen Fantastisk Litteratur Spesial på bloggen […]
Jeg visste ikke at Olaf Havnes var død før nå.
Det var trist.
Jeg likte svært godt både nattkriger trilogien og Malurt heter stjernen.
Du skal herske har jeg ikke lest, men skal prøve å finne den.
Jeg visste ikke han var død selv, før nå. Nattkrigeren-trilogien er veldig på høyden med mye annet jeg har lest, og en av mine favoritter. De andre bøkene var veldig annerledes, men også interessante!
Nå er jeg veldig glad for at jeg i 2009 tok kontakt med han og fikk alle bøkene hans tilsendt med signatur.
Er det noen som vet hvordan han døde?
[…] du fantasybladene Magic Fantasy og Cosmix? Ikke? De skulle surfe på suksessen til Harry Potter og Ringenes herre, men varte bare i henholdsvis åtte og tjue numre. Jeg skreiv om dem i BT-kommentaren “På […]
[…] som hadde vært 10 år igjen! Harry Potter og Ringenes herre fyller kinosalen, og i bladhylla følges fantasybølgen opp av W.I.T.C.H. og Dragonball. […]
[…] et av de mest populære rollespillene på nettet, med en verden vridd ut av gresk mytologi og Tolkien-inspirert fantasy, samt en dæsj dataspill av det skumleste slaget. En trygg oppskrift for suksess […]
Hyggelig gjensyn, og jeg står stort sett for det jeg sa fortsatt. Setter også pris på tilveksten av norskskrevet fantastisk litteratur i de siste årene – all ære til Fabelprosalauget!
[…] lørdagen skriver jeg om nye tv-serier i Dagens Næringsliv, med Amazon Prime-versjonen av Robert Jordans fantasyepos The Wheel of Time i […]
[…] skriver om tv-høsten i Dagens Næringsliv, nærmere bestemt nye tv-serier i september, med Ringenes herre i […]