Lekende Lett: Mystisk bergensduo

Jeg intervjua den anonyme bergensduoen Lekende Lett for D2 i forbindelse med vårsingelen «Bli hos meg».

Fredag 23. juni vender de tilbake med Miami bass-inspirerte «I sommer», så da passer det bra å legge ut svarene deres i sin helhet.

 


En varm fredagskveld i fjor ble Hun og Han, som i dag utgjør duoen Lekende Lett, introdusert for hverandre på gaten i Bergen. De fant tonen, og det ble starten på bandet. De la ut «Kom å lag litt liv» på musikkplattformen Soundcloud i høst, fulgte opp med «Nike» i januar, og selv om det vil være feil å si at duoens miks av pop, hiphop, Miami bass og baile funk har satt fyr på nettet, er musikken på kort tid blitt oppdaget og delt av nye fans fra trendskapende musikalske kollektiv som A-laget og Hester V75.

ØH: Dere vil jo være anonyme, men hva vil dere fortelle om Lekende Lett?

LL: Vi er et band med to medlemmer fra Bergen som heter Lekende Lett. Vi ble introdusert for hverandre på gaten av en felles bekjent en varm fredagskveld i august i fjor. Alle tre sto og snakket sammen en stund, og da vi splittet veier så slengte hun som nå er vokalisten i Lekende Lett ut en kommentar som trigget noe mellom oss to og ble starten på bandet. Det lå liksom et band i luften og vi bare fanget det.

Vi har gjort alt selv fra dag én, og har det sykt gøy sammen. Vi er ganske ressurssterke mennesker, som driver med alt mulig kreativt i tillegg til bandet, men i Lekende Lett prøver vi å finne nye veier.

ØH: Hvorfor anonymitet?

LL: Da vi startet å lage musikk sammen, var det ingen av oss som hadde noen særlig lyst til å fortelle andre hva vi drev med. Først var det fordi vi ikke visste om bandet ble noe av (som en kis som holder treningen hemmelig, i tilfelle han skulle sprekke), men etter hvert ville vi ikke tukle med det vi hadde skapt.

Senere da vi sendte ut presseskriv for vår første singel unnlot vi å ha med noe navn og bilde i informasjonen, men vi sa aldri noe om at vi var et anonymt band. Så bare ballet det på seg, og senere gikk det sport i å holde bandet hemmelig. Vi begynte å skjule skjermen på mobilen hvis det var folk i nærheten når den andre ringte, vi har gått forskjellige veier hjem fra studio og har tidvis hatt ganske så mystisk oppførsel. Av og til oppstår rare situasjoner, som når vi tilfeldigvis er på samme konsert og noen introduserer oss for hverandre.

Vi tror det var lurt/fint å starte anonymt, for dermed å la musikken tale for seg uten at lytterne hadde noe ansikt å forholde seg til. Ansikt og historie på en artist kan være med på å løfte de, men også i noen tilfeller være forstyrrende, og rett og slett ødelegge for musikken. Så nå har lytterne fått en sjanse til å bare lytte og nyte musikken vår, så får vi se om de liker trynene våre på sikt.

ØH: Har dere selv fulgt andre anonyme prosjekter, det være seg The Weeknd, Yoguttene eller 24hrs, og hva gjør det med musikken når sløret løftes og mystikken avtar?

LL: Det er nok noen som blir glade og noen som blir skuffet når de finner ut hvem vi er, og noen som bare: «Who?».  Men det er jo egentlig ikke så viktig, det som er viktig er at vi lager musikk som ingen andre gjør, og mystikken er bare en liten del av det.

Du kan ha så mye mystikk du vil men det hjelper lite hvis du lager noe plain. Vi liker måten MF Doom er anonym på, han har jo et alibi som superskurk, men på scenen har han helt vanlige klær og en maske, ikke så veldig gjennomført. Men hvis du hører på musikken hans, så bare fungerer det universet allikevel. Kanskje fordi han er et geni?

ØH: Den anonyme techno/house-musikeren er jo en gammel affære, men på 2010-tallet er det blitt mer vanlig innen r&b. Noen tanker om hvorfor?

LL: Hvis man skal gi ut musikk på en seriøs måte, så må man være på alle sosiale plattformer for å promotere sitt fake liv. Kanskje artistene du refererer til bare tenker «Eeh, hvis jeg driter i å si hvem jeg er, så slipper jeg alt det andre maset». Det er jo illusjonen av en artist som er spennende, ikke virkeligheten. Vi omfavner illusjonen, og vil heller leve i en verden der Ozzy biter hodet av en flaggermus istedenfor en der han leter etter fjernkontrollen som hele tiden lå mellom sofaputene.

ØH: Kommer dere til å spille live, og også stå fram med fullt navn og bilde på sikt?

LL: Ja, det virker utrolig stress å bruke maske eller sminke. Vi har to mål, der det ene er å spille på Øya, så vi må etter hvert komme ut. Det gruer vi oss litt til, men det er slik det er nødt til å være.

Anomym-bonus: H.E.R.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: