Meshuggah: Matematisk brutalitet

Onsdag 8. mai spiller de svenske metalveteranene Meshuggah på Sentrum Scene. Jeg hadde faktisk glemt denne anmeldelsen av 2002s Nothing, men den som leter skal finne.

Meshuggah
Nothing
Nuclear Blast/Tuba 2002
4/6

De har turnert med Tool og Slayer, og Jack Osbourne brukte dem til å skremme naboene med i The Osbournes. Svenske Meshuggah har levert metal av det dystreste og tyngste slaget siden 1987, og denne oppfølgeren til 1998s Chaosphere må sies å være en av årets mest etterlengtede tyngste.

Gutta er så teknisk briljante at musikken er døpt «matte-metal», noe som kanskje ikke kan sies å være den største appetittvekkeren. Og Nothing er om mulig enda mer disiplinert enn tidligere; både gitarsoloer og tromming er blitt mindre kaotisk og låtene er også blitt betraktelig kortere. Men frykt ei, Meshuggah har ikke gått numetal – de har snarere lånt inspirasjon fra brutal hardcore.

Nothing er et solid album, men i lengden gror låtene fast i det samme mønsteret – noe som gjør den musikalske brutaliteten heller monoton i lengden for andre enn bandets mest innbitte fans.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.