Øyvinds julekalender, luke 2: Alan Moores «Providence»

Tegneserieforfatteren Alan Moore, best kjent for Watchmen og V for Vendetta, har varslet førtidspensjonering – men ser ut til å avslutte karrieren med et smell. Eller rettere sagt, med en dose snikende uhygge.

I høst kom tredje og siste del av bøkene som samler den kritikerroste serien Providence, der Moore og tegneren Jacen Burrows dypdykker i livet og arbeidet til skrekkpioneren H.P. Lovecraft, som ble født i nettopp Providence i Rhode Island i 1897, byen der han også døde 46 år senere.

Moore begynte å grave i Lovecrafts liv og virke da han ble invitert til å bidra i en hyllestantologi tidlig i 1990-årene, men det var først med tegneseriene Neomonicon (2010) og Providence interessen virkelig bar frukter. I forarbeidet pløyde Moore gjennom alle bøker om Lovecraft han kunne finne.

På randen av gjennombrudd
Da jeg intervjuet Moore i fjor, fortalte han grundig om tanken bak serien. Providence er en slags slektning av The League of Extraordinary Gentlemen, serien der Moore siden 1999 har plassert en rekke verk og figurer fra verdenslitteraturen i samme univers. Providence er en lignende litterær utforskning, men utelukkende av livet og litteraturen til Lovecraft.

– Jeg knytter sammen ganske mange av Lovecrafts viktigste historier til noe som fremstår for meg som en troverdig helhet. Dette gir meg muligheten til å skrive Lovecraft selv inn i min fiktive historie, og dermed tegne et portrett av mannen og hans liv i året historien utspiller seg, en periode da Lovecraft sto på randen av sitt gjennombrudd, men der hans viktigste historier fortsatt var uskrevne, forklarte Moore.

En moderne forfatter
Providence foregår i 1919, og følger en homofil journalist som tar permisjon og reiser til området New England nordøst i USA for å gjøre et forsøk på å skrive Den store amerikanske romanen. Der møter han miljøer og vesener som Lovecraft gjorde til en kjent del av popkulturen, gåtefulle skikkelser som Cthulhu og byen R’lyeh, så skrekkinngytende at man ikke engang tør tenke seg hvordan ordene skal uttales.

– Er det noe jeg vil at leserne skal ta meg seg fra Providence, så er det at man må regne Lovecraft som en eksperimentell, modernistisk forfatter, med teknikker og strategier som fortjener seriøs granskning. Noen av de mest oppfinnsomme øyeblikkene i Providence er basert på hva Lovecraft selv forsøkte å oppnå i sitt eget medium, som bevisst å unngå konkrete visualiseringer. For eksempel gir han leseren en liste over tre ting Cthulhu ikke ser ut som. Jeg ser på Lovecraft som en skapmodernist, som mer enn noen annen skrekkforfatter smeltet arbeidet sitt sammen med science fiction og samtidens vitenskapelige bekymringer.

Opprinnelig publisert i D2.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: