Oversett serieskaper 5: Håvard S. Johansen

Håvard S. Johansen har i år slått ut i full blomst med novellesamlingen Stop.Rec. Fffwd. Men han har lang fartstid i bransjen, med tallrike bidrag i blader som Søppel, Tusj, Pokus, Nemi og Ernie bak seg. Her er min anmeldelse av solodebuten Sebastián.

Håvard S. Johansen
Sebastián
Pokus Forlag 2003
4/6

Mørk krim fra stort fortellertalent.
Om det skulle være noen tvil: Det bobler over av talent i Serie-Norge, og her kommer en av de ferskeste. Håvard S. Johansen fra Drammen går for tiden i fotsporene til serieskapere som Bjørn Ousland og C.A. Aabø på The Joe Kubert School of Cartoon and Graphic Art i New Jersey, og Sebastián er hans første soloutgivelse etter lovende bidrag i antologiene Pokus og Søppel.

I den 30 sider lange serien har Johansen klart å skape en tvers gjennom usympatisk, men allikevel fascinerende hovedperson: En skruppelløs og kaldblodig leiemorder, som vi følger på et av hans mange oppdrag i Mexico. Han spionerer på sine ofre, skriver i dagboken sin og utnytter servitrisen i naborestauranten.

I norsk sammenheng har serien få paralleller, men den har klare forbilder i de mørke og realistiske krimseriene som dukket opp i USA på 90-tallet. Johansen har nok lest og latt seg inspirere av serier som David Laphams Stray Bullets, Brian Michael Bendis’ mange krimserier og 100 Bullets av Brian Azzarello og Eduardo Risso.

Johansens strek, fortellerteknikk, dialog og sidekomposisjoner er imponerende utført, men når jeg allikevel holder igjen begeistringen er det først og fremst på grunn av en forutsigbar historie. Jeg skjønner hvor det bærer de siste 12 sidene, og veien frem bærer noe preg av en stilistisk transportetappe. Men uansett, Håvard S. Johansen er helt klart en mann for fremtiden.