Kategorier
Jazz Musikk

Knitrepop med jazzrusk i lomma – fra Berlin

Hanne Hukkelberg vil aldri slippe unna pressemeldingsjangeren «knitrepop med jazzrusk i lomma», men skitt au. Søndag 7. oktober spiller hun på John Dee, og her er mine minianmeldelser av det vanskelige andrealbumet og sideprosjektet Ignore.

Hanne Hukkelberg
Rykestrasse 68
Propeller Recordings/SonyBMG 2006

«Norsk kunstner drar til Berlin» er en sliten klisjé, så det er lov å være skeptisk til Hanne Hukkelbergs «møte med Berlin og dens historie, folk, arkitektur og pulserende mangfold».

Høydepunktet er en vågal versjon av Pixies’ «Break My Body», og selv om den understreker svakhetene i Hukkelbergs egne låter er dette blitt en innsmigrende plate i skjæringspunktet lavmælt pop, jazz og elektronika.

Ignore
Happiness Not Yet Won
Acoustic Records/Musikkoperatørene 2006

Hanne Hukkelberg fikk mye oppmerksomhet med Little Things i 2004, et album i grenselandet pop, jazz og folk. Nå er hun her igjen, denne gang som syngende medlem i det mer reinspikka jazzbandet Ignore.

Sjef, låtskriver og gitarist Gaute Storsve viser at steelgitar funker i jazz, og når resten har bakgrunn fra Motorpsycho, Michael Krohns Easy Riders, Jaga Jazzist og JazzPunkEnsemblet er det ikke rart dette ender som en fordomsfri og energisk jazzdebut.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..