Jaga Jazzist: Fem intervjuer og en anmeldelse

«Definitivt en gruppe vi vil høre mer fra,» skrev jeg om Jaga Jazzist i 1998. 12 år senere er gjengen tilbake med albumet One-Armed Bandit.

1. 1998-anmeldelse av Magazine, fra Osloposten.

Jaga Jazzist
Magazine EP
dbut Records 1998
4/6

«Storbandet» Jaga Jazzist er utmerkede representanter for en ny og spennende generasjon jazzmusikere. Ti mann og en kvinne med (trolig) like varme følelser for techno, punk og rock som John Coltrane og Miles Davis skaper musikk som til tider glemmer alle sjangerbegrensninger.

Dette er definitivt jazz, men det er jazz du aldri føler deg  trygg på. «Plym» starter forsiktig med trist gitarklimpring, vokser seg til en litt søvnig jazzlåt, før den avsluttes med en hvinende elgitarutblåsning amerikanske støyrockere ville misunt dem. På samme side benytter den sugende «Jaga ist zu hause» seg av bass- og trommerytmer vi kjenner fra moderne techno.

På sitt beste vekker Jaga Jazzist minner om den amerikanske bassisten Charlie Mingus’ kontrollerte galskap og «jazztrash», hadde han holdt på i dag. Men jeg synes ikke gruppa kommer helt til sin rett på denne plata. Produksjonen er for høflig og det spruter ikke tilstrekkelig av bandet. Spesielt «Swedish Take Away» står på stedet hvil. Men dette er definitivt en gruppe vi vil høre mer fra.

2. 2001-intervju fra Aftenposten Aften.

Jaga Jazzist er på ingen måte fornøyd med å være verdensberømt bare i Norge. Nå vil timannsbandet ut i den store verden.

Denne uken slapp Jaga Jazzist Airborne – Going Down EP, et gløtt inn i det som tegner til å bli et stadig mer elektronisk lydbilde for gruppen. Samtidig har Jaga Jazzist og det vesle norske plateselskapet Smalltown Supersound underskrevet en avtale som innebærer verdenslansering av debutalbumet A Livingroom Hush tidlig neste år.

– I Norge er vi blitt litt store, men det har vært veldig vanskelig for oss å slippe gjennom nåløyet i utlandet, forklarer Lars Horntveth.

Springbrett
Horntveth er imponert over det Smalltown Supersound har fått til med Kim Hiorthøys debutalbum Hei fra i fjor. Illustratøren og musikeren fikk store mengder rosende omtale i et bredt utvalg av engelsk media – DJ Magazine, Wallpaper, i-D, The Wire, Mojo og Q. Ja, selv ærverdige The Times belønnet Hei med fire av fem stjerner. Dette har fungert som et springbrett for Hiorthøys videre musikkarrière.

– Jeg har stor tro på at Jaga Jazzist vil slå an i det samme segmentet som falt for Kim Hiorthøy: folk som liker grupper som Tortoise og Mouse On Mars. Musikken er ikke den samme, men Jaga har den samme tilnærmingen, mener Joakim Haugland i Smalltown Supersound.

Mindre kommersielle
Her hjemme gis Jaga Jazzist ut av storselskapet Warner, som i november slipper albumet i Sverige. Men Warner er ikke veien å gå dersom en vil ut i verden, tror Horntveth.

– Vi eier musikken vår selv, og har bare en lisensavtale med Warner. Her hjemme fungerer det bra, men ute i verden har vi ikke noe på et stort selskap å gjøre. Da drukner vi bare. Dessuten er vi ikke akkurat i ferd med å bli mer kommersielle heller.

Jaga Jazzist arbeider for tiden med sitt andre studioalbum, og går alt etter planen kan verden faktisk få servert to Jaga-album neste år. Og utviklingen går helt klart mot mindre jazz og mer skrudd elektronika.

– Det melodiske vil fortsatt ligge i bunn. Men det blir helt klart en del mer «crazy stuff», og materialet på den nye EP-en er en klar pekepinn.

Hyperaktive
Lørdag 13. oktober spiller Jaga Jazzist på Rockefeller. Da håper gruppen at en ny tolvtommer fra Smalltown skal være ute på gaten. Samtidig dukker gruppens medlemmer opp på en lang rekke norske plateutgivelser, senest Motorpsychos og The Margarets’ siste CD-er. Men stopper det her? Nei, for etter det kommer soloplatene:

– Jeg håper å gi ut en tolvtommer i november eller desember, for å følge opp med album så fort som mulig neste år, forteller trommeslager Martin Horntveth.

Han har skrevet kontrakt for en soloplate med elektronika på Smalltown Supersound, og lover også å bidra på tyske Funkstörungs kommende album. Andreas Mjøs har allerede krysset jazz, elektronika og samtidsmusikk med sitt Rotoscope-prosjekt, mens Jørgen Munkeby og Morten Qvenild legger siste hånd på deres kommende jazzplate under navnet Shining i disse dager. 2002 kan raskt bli det store Jaga-året, hvis dette fortsetter.

3. 2002-intervju fra Aftenposten Aften.

Hva får du om du plasserer ti musikere i studio i 360 timer? Ny plate fra Jaga Jazzist. Nå står Europa for tur, og fredag spiller Jaga i London.

Gitarist Harald Frøland er ikke helt fornøyd med strykertonene som strømmer ut fra produsent Jørgen Træens datamaskin. Bergenseren har flikket på ett enkelt minutt av Jaga Jazzists nye album i rundt en time nå.

– Synes du? Men det er meningen at det skal låte litt surt, svarer saksofonist Lars Horntveth, som har skrevet rundt 70 prosent av det nye materialet.

– Nå ja. Vi labber oss en tur, svarer Harald.

Albumet A Livingroom Hush ble spilt inn i Bergen, og var preget av ti musikere som aldri kunne stikke hjem. Innspillingen av Jaga Jazzists kommende oppfølger i Waterfall Studio på Grünerløkka har vært langt mindre stresset.

– Vi er brikkene og Jørgen er dirigenten som setter brikkene sammen. Jørgen er også sjefen som sier nei og tar de siste avgjørelsene, sier trommeslager Martin Horntveth.

– Ofte er problemet at vi er for mange i studio samtidig.

Men nå som vi er hjemme i Oslo, er det enklere for oss å slappe av litt innimellom. Hvis noen ikke orker mer, kan de bare gå ut eller hjem. Så ringer vi når de trengs igjen, sier trombonist Lars Wabø.

– Jeg tror nok det ville vært mer morsomt å følge med oss i studio enn å se på Big Brother. Men heldigvis har ingen muligheten til det, ler Lars.

Video i ventetid
Mye av grunnkompet er blitt spilt inn med hele hurven samlet i studio, men så følger en lang periode med pålegg og endringer. Ventetiden døyves med mat og videofilm; en seksjon med konspirasjonsfilmer som JFK og Tre dager for Condor, etterfulgt av klassikere og drittfilmer: Robocop, Terminator og store mengder David Lynch. Så anmeldere, det er bare å finne frem adjektivet «filmatisk».

– Vi har hatt en «conspiracy»-kick gjennom innspillingen, og har hele tiden kokt opp egne konspirasjonsteorier, sier Martin.

Bandet har helt siden starten i 1994 prøvd å rømme fra jazzbegrepet, noe som ikke har vært like enkelt når du velger å kalle deg Jaga Jazzist.

– Denne gangen prøver vi å gjøre musikken mer ekstrem. Vi vil rendyrke det melodiske, få inn live-energien samtidig som vi pusher elektronikabiten. Vi bruker nye instrumenter; masse strykere og kassegitarer for eksempel. Det er nok få som vil komme trekkende med John Coltrane-referanser denne gangen, sier Lars, mens Martin trekker frem såpass forskjellige artister som Cornelius, Björk, Radiohead og Motorpsycho som referanser.

Jaga er akkurat blitt enig med Warner Music om at selskapet skal slippe albumet i Norge til høsten, mens Smalltown Supersound får ansvaret på verdensbasis.

Europaturné
I disse dager slippes A Livingroom Hush Europa rundt, og i kveld starter Jaga sin første lille europaturné i Diksmuide i Belgia og fredag spiller gruppen på The Spitz i London. Musikkbladene Muzik, NME, Mojo og The Face har allerede meldt sin ankomst, ifølge bookingbyrået Bureau Storm. Og i sommer er de ti jazzistene klar for Roskildefestivalen.

– Vi har allerede mottatt rundt 30 fine anmeldelser, og er kontaktet av plateselskaper som Cooking Vinyl, Universal og den internasjonale avdelingen av Warner. Ryktene sier at London-konserten blir bra besøkt, og vi nyter helt klart godt av den buzz’en norsk musikk har i Europa akkurat nå, tror Martin.

A Livingroom Hush er da allerede rost i tunge musikkmagasiner som NME, The Wire, Muzik, Mojo, Q og Straight No Chaser. Flere anmeldere mener Jaga gjenoppretter «fusion»-begrepets verdighet med sin genreblanding, mens Mojo like gjerne plasserer Bugge Wesseltoft, Kim Hiorthøy og Röyksopp som medlemmer i gruppen.

– En kan jo bli helt spenna gær’n av å lese all rosen, ler Lars og viser frem sin favoritt fra magasinet Sleazenation:

«Som Charles Mingus med Aphex Twin opp i rompa».

Undersak: Hyldes i utlandet
«Jeg har stor tro på at Jaga Jazzist vil slå an i det samme segmentet som falt for Kim Hiorthøy,» sa Joakim Haugland i plateselskapet Smalltown Supersound til Aftenposten Aften i oktober. Nå slippes A Livingroom Hush i Europa, og lovordene strømmer allerede inn:

* «Fusion gjort med technoens energi og Tortoises subtilitet. A fjord fiesta!» – Muzik, 5/5.

«Tar begrepene «fusion» og «storband» inn i det 21. århundre. Ikke ett kjedelig øyeblikk.» – Mojo.

* «Elektronisk jazz med innslag av rock, drum’n’bass og alt annet du kan tenke deg.» – Future Music, 9/10.

* «En fest av smittsomme rytmer og spennende arrangementer, delikat og nyansert.» – The Wire.

* «Definitivt et band å holde øye med i 2002.» – Straight No Chaser.

* «Høres ut som en samling instrumentale Frank Zappa-spor omarbeidet av Lalo Schifrin og dekonstruert av Squarepusher.» – Footloose, 9/10.

* «Vidunderlig stilkollisjon.» – The Face.

* «Skaper et rom der det utfordrende, kaotiske og avantgardistiske møter det tilgjengelige, vakre og tradisjonelle.» – DJ, 4/5.

* «Den skandinaviske renessansen fortsetter med dette timanns fusion-bandet fra Norge.» – Q, 3/5.

* «En blanding av Herbie Hancock, Tortoise, Stereolab og Squarepusher som vil fare til toppen av hitlistene. Eller kanskje ikke.» – The Independent On Sunday, 3/5.

* «Bakgrunnsmusikk på fremmarsj.» – NME, 7/10.

4. 2002-intervju fra Dagsavisen.

Helt siden Jaga Jazzist ble dannet med Jon Balkes Magnetic North Orchestra som forbilde, har bandet forsøkt å løpe musikalsk fra jazzist-navnet. Med The Stix har de klart det.

– Dersom The Stix anmeldes fra et jazzsynspunkt kan vi ikke få gode kritikker. Jeg sier ikke at det er en rockeskive, men den er langt mer inspirert av elektronika, rock og pop enn jazz. Bare to-tre steder finner du blåsere som improviserer, men selv trompetsoloen høres mest ut som en gitarsolo, sier trommeslager Martin Horntveth.

Prioritering
Rett før slippet av The Stix sluttet Jørgen Munkeby og Morten Qvenild for å konsentrere seg om jazzgruppa Shining. Har Jaga brukt så mye energi på å distansere seg fra jazzen at de rett og slett skremte bort to av medlemmene?

– Absolutt ikke. Det hadde ikke noe med det musikalske å gjøre, men var et spørsmål om prioriteringer. Og Jørgen blir med på europaturneen i høst, sier Horntveth.

– De fleste av oss har ting gående ved siden av, men Jaga tar utrolig mye tid – og vil forhåpentlig bare ta enda mer tid framover, supplerer Lars Wabø.

The Stix har krevd nærmere 400 timer med innspilling, flikking og miksing i studio. Allikevel føler bandet at plata er nærmere intensiteten de er kjent for på scenen enn tidligere forsøk.

– Jeg føler at liveenergien er bedre ivaretatt nå enn på våre forrige plater, sier Lars.

Store deler av albumet er spilt inn live, men mye – især Horntveths oppstykkede trommegroove – høres programmert ut. Men hvorfor spille slik at det høres programmert ut?

– Vi elsker programmert musikk, men samtidig elsker vi å spille. Slik blir det uansett mer organisk enn det som er programmert, samtidig som musikken får større mulighet til stadig å utvikle seg, mener Horntveth.

Ikke for oppvask
Samtidig mener Jaga The Stix er deres mest helhetlige. Sporene av sjangerne bandet stadig leker med er til stede som en rød tråd på alle sporene, framfor en haug forskjellige uttrykk. Men ikke gjør som undertegnede, og hør på The Stix mens du tar oppvasken.

– Albumet er spekket med detaljer og info, og mye er så detaljert og høyfrekvent at det nok ligger på samme frekvens som når du svisjer og svosjer over en tallerken. Albumet tar tid å sette seg inn i, men slik har det vært hver gang vi kommer med noe nytt. Jeg tror og håper at det fører til at du stadig opplever nye ting og at albumet varer mye lenger, sier Horntveth.

Jaga Jazzist drar i helgen til festivalene Pukkelpop i Belgia og Lowlands i Nederland før norges- og europaturné står for tur i oktober.

– Nå som A Livingroom Hush nettopp er gitt ut i Europa er vi nesten et år på forskudd ute i verden. Men vi skriver snart kontrakt med et utenlandsk selskap som skal gi ut The Stix i verden i samarbeid med Smalltown Supersound. Da er vi nesten i vater, og neste plate vil nok komme samtidig i både Norge og Europa, avslutter Horntveth.

5. 2006-intervju fra Ny Tid.

Jaga Jazzist legger ned instrumentene i 2006, men medlemmene vil vi nok høre mer fra.

Med albumslipp på engelske Ninja Tune og rundt 60 konserter i Europa ble 2005 et merkeår for Jaga Jazzist. I 2006 er det ti år siden storbandet fra Tønsberg platedebuterte, men det markeres med at Jaga går i hi – i alle fall ut året. Med flere utskiftninger i rekkene og en tilværelse som beskrives som en kronisk økonomisk krise er det på høy tid med pause, mener primus motor Lars Horntveth.

– Nå sitter vi igjen med kjernen av bandet, og må ha en tenkepause på hvordan vi skal fortsette. Men dette er ikke slutten for Jaga Jazzist. Det er veldig mye som fortsatt er uutforsket, og du finner ikke igjen det vi har opparbeidet på 12 år ved å samle et nytt band på ti personer,

Han er nå i New York for å skrive musikk til sin andre soloplate og andrealbumet til The National Bank – «supergruppa» med Thomas Dybdahl, Bigbang-bassist Nicolai Eilertsen og tre blad Jaga Jazzist i rekkene. Bandet var opprinnelig bare en hobby, men den uventede suksessen førte til at Lars Horntveth i praksis hadde sommerjobb som rockestjerne i 2004.

– Vi var vant til å jobbe oss opp fra små kår over lang tid, mens det var rett på med utsolgte hus, stort platesalg og spellemannpris det halvåret The National Bank var aktive. Nå satser vi på å spille inn en ny plate i løpet av året, med planlagt utgivelse i 2007.

I Jaga Jazzist A/S har derimot den fattigslige tilværelsen vært regelen gjennom bandets tolvårige historie. I 2005 spilte de 75 konserter, men det koster skjorta å ha et timannsband på landeveien. Da Jaga kom hjem var bankkontoen like slunken som alltid.

– Vi oppfyller drømmene våre om å spille konserter og gi ut plater, men Jaga Jazzist har alltid vært i økonomisk krise. Heldigvis får vi betalt på andre måter, og det er ganske mange band i omløp med utspring i Jaga. Og slike referanser er blitt en positiv greie, særlig i utlandet.

Dersom du misliker Jaga Jazzist og nå puster lettet ut av pausen, tar du gleden på forskudd. For medlemmene går ikke i hi. Gruppa Killl planlegger dvd, Jaga-relaterte jazgrupper står i kø og Lars og Martin Horntveth, Mathias Eick og Harald Frøland jobber alle med soloplater.

– Det er som da vi ga ut vår første plate i 1996. Da hadde flere medlemmer sluttet og bandet lå egentlig brakk. Vi spilte inn debutskiva som en oppsummering, men syntes den var så bra at vi valgte å fortsette.

Fakta – Jaga-familien anno 2006

Band med tidligere og nåværende Jaga-medlemmer.

* Killl: Støyrock med Martin Horntveth.

* The National Bank: Rock med Martin og Lars Horntveth og Morten Qvenild.

* Ravi & DJ Løv: Med Ivar Chr. «Ravi» Johansen.

* Shining: Jazz med Jørgen Munkeby og Morten Qvenild.

* Noxagt: Støyrock med Anders Hana.

* Rotoscope: Elektronika med Andreas Mjøs.

* Susanna & The Magical Orchestra: Eksentrisk pop med Morten Qvenild.

* In The Country: Jazz med Morten Qvenild.

* BigBang: Martin Horntveth trommet på debuten.

* Motif: Jazz med Mathias Eick.

* Tub Quartet: Jazz med Andreas Schei.

* Damp: Jazz med Jørgen Munkeby.