Kategorier
Film

Ang Lee: Fornuft og følelser

Etter Brokeback Mountain mistet jeg dessverre filmene til Ang Lee av syne, men kanskje jeg bør sjekke ut Life of Pi, som nettopp er sluppet på dvd (jeg har til og med lest boka)? Her er min hyllest til hans første filmer.

For filmregissør Ang Lee overvinner hjertevarmen de fleste kulturkonflikter.

Mesterkokken Chu har mistet smakssansen, men disker hver søndag opp med de herligste retter for sine tre matleie døtre. Så skjer ting som bryter opp de daglige rutinene, Chu drikker seg full og åpner døra inn til sine følelser: «Spise, drikke, mann, kvinne. De vanligste menneskelige følelsene. Kan ikke unngå dem. Hele livet, hver dag. Det er alt jeg har gjort. Jeg blir forbanna. Er dette alt livet handler om?» utbryter han.

Filmregissør Ang Lee husket alle tøffingene den taiwanske skuespilleren Sihung Lung (1930–2002) spilte da han satt klistret foran tv-skjermen som barn, men da han selv fikk muligheten til å lage film lokket han Lung ut fra pensjonisttilværelsen for å spille helt andre – og varmere – roller. Lung spilte den selvoppofrende kokken i Eat Drink Man Woman (1994), den sindige faren i The Wedding Banquet (1993) og taichi-mesteren som emigrerer fra Beijing til New York i Pushing Hands (1992). Lees tre første filmer beskriver på mesterlig vis familiene som rives mellom sine taiwanske røtter og den moderne tid – ofte personifisert gjennom emigrantene som tok turen til USA.

Lees første sikre barneskritt som filmskaper slippes nå på dvd-boksen Ang Lee: Father Knows Best Trilogy, og allerede her er mannens prosjekt som filmskaper klar. Han forteller om kjærlighetens kår under store omveltninger og kulturforskjeller; enten det er den eldre faren som ikke forstår sine døtre i Eat Drink Man Woman, den homofile sønnen som fingerer et ekteskap i frykt for sine foreldre i The Wedding Banquet eller de to sauegjeterne som ikke tør leve ut kjærligheten seg imellom i Brokeback Mountain. Det er også interessant at optimismen som preger Lees første filmer, synes å være erstattet av fortrengning, sneversyn og tragedie i nyere filmer som Hulk og Brokeback Mountain.

Hulk ja. «Når mannen bak floppen Hulk kastet sine øyne på dette småsære materialet (…), så trodde nok mange at dette var en aprilspøk,» skrev PlanB i sin dvd-anmeldelse av Brokeback Mountain, og ville ha oss til å tro at den 51 år gamle regissøren bare hadde den sidrumpa grønne kjempen på samvittigheten før han spilte fiolin på verdens hjertestrenger med den såre kjærlighetshistorien fra Wyomings øde fjellområder. Hulk er snarere det eneste bomskuddet i en imponerende karriere, som også omfatter Snikende tiger, skjult drage (2000), The Ice Storm (1997) og Fornuft og følelser (1996).

Lees tre første filmer er ikke like påkostede som Snikende tiger eller lommetørkle-avhengige som Brokeback Mountain, men for å forstå og verdsette en av dagens mest særegne og personlige filmskapere er de essensielle.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

Bonus: Mikroanmeldelse av Brokeback Mountain
Ang Lee ga et varmt og troverdig bilde av homofili og kulturkonflikt i det taiwansk-amerikanske miljøet allerede i 1993s The Wedding Banquet, så han var perfekt til å feste Annie Proulx’ 1997-novelle om kjærligheten mellom to rancharbeidere i Wyoming. Dette er en smart og hjertevarm film, der Heath Ledger og Jake Gyllenhaal imponerer i hovedrollene, manus sitter som støpt og Lee overvåker det hele med stø hånd. En av 2005s beste filmer.

Av oyvindholen

Father, journalist, author, and journalist in D2/Dagens Næringsliv (www.dn.no).

3 svar på “Ang Lee: Fornuft og følelser”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..