Arven etter Bridget Jones og Rob Gordon

Torsdag 10. oktober gir Helen Fielding ut Mad About the Boy, den tredje romanen om Bridget Jones. Samtidig har amerikanerne laget tv-serie av Nick Hornbys About A Boy. Det er med andre ord på høy tid å se på Fielding og Hornbys litterære etterdiltere.

Denne saken skreiv jeg i 2001: En hær forfattere tråkker i fotsporene til Helen Fielding og Nick Hornby. Jakten på den nye Bridget Jones og Rob Gordon (fra High Fidelity) har skapt de litterære sjangrene «chick lit» og «lad lit». Mer om chick lit her.

(Les om forfatterne som trampet rundt i fotsporene til Douglas Coupland her.)

Jentene har dollet seg opp til det ytterste på jakt etter «Mr. Right» ute på by’n, men gutta sitter hjemme med joggeskoene slengt over et bord fylt av øl og pizza. De to omslagene på den ferske litteraturantologien Girls’ Night Out/Boys’ Night In taler sitt tydelige språk: Kvinner og menn lever i hver sin verden, og har nå også fått sine egne litterære sjangre til å fortelle om det. Men egentlig handler «chick lit» og «lad lit» om nøyaktig det samme – single mennesker på jakt etter den ekte kjærligheten og mening i livet.

Trivielle spørsmål
– Tematikken er på ingen måte ny, men de siste årene har vi opplevd en voldsom oppblomstring av litteratur om og for single bymennesker, forteller Solveig Lindstad, seksjonsansvarlig for engelsk og amerikansk skjønnlitteratur på Norli Bokhandel i Oslo.

Bautaene i sjangeren er Helen Fieldings bøker om Bridget Jones og Nick Hornbys romaner om lettere dysfunksjonelle enslige menn: Fever Pitch, High Fidelity og About A Boy. Kandidatene til å overta tronen etter Fielding og Hornby lanseres i store mengder, med bokdesign som til forveksling minner om hverandre og anmeldersitater som trekker linjer til et av forbildene, eller gjerne begge samtidig.

Og samtidig som Fielding-imitatørene kverner ut romaner om damer i 30-årene, er markedet i ferd med å fragmenteres. En yngre generasjon forfattere forteller om Bridget Jones’ lillesøstre i 20-årene, samtidig som flere bøker om Bridgets storesøstre rundt de 40 også har meldt sin ankomst.

– Forferdelig søppel
Anmelderne er til dels ganske kjølige overfor flodbølgen av alle disse nevrotiske unge menn og kvinner på jakt etter kjærligheten. «Forferdelig søppel (…) Jeg ville ikke latt forfatterne skrive handleliste for meg en gang», lød The Guardians slakt av Josie Lloyd og Emlyn Rees’ Come Again. Den kvinnelige og mannlige forfatteren skriver annethvert kapittel i sine bøker – og er blitt lansert som en kombivariant av Helen Fielding og Nick Hornby. Eller hva med samme avis’ dom over Honeymoon av Amy Jenkins? Komedien får deg til å gråte, mens den tragiske delen får deg til å smile».

– Vi tar bare inn en brøkdel av alle romanene som lanseres i sjangrene. Lloyd, Rees og Lisa Jewell er mest populær hos oss, mye fordi Cappelen har oversatt deres første romaner til norsk, forteller Lindstad.

Lisa Jewell skriver om Bridgets lillesøstre. Hun inngikk et veddemål i fylla om at hun kunne klare å skrive tre kapitler i en roman. Resultatet ble Ralph’s Party – om kjærlighet og konflikter blant folk i 20-årene i London. Den solgte 200.000 eksemplarer, og var den mest populære debutromanen i Storbritannia i 1999. Hun har fulgt opp med Thirtynothing og One-hit Wonder, og omtales som Nick Hornby og Helen Fielding i samme person i enkelte anmeldelser.

Dumpet og langt nede
– Blant de mannlige forfatterne er det spesielt Mike Gayle som utmerker seg, fortsetter Lindstad.

«Here comes the male Bridget Jones» skrev Mirror om Mike Gayles debutroman, My Legendary Girlfriend fra 1998. Her møter vi den stakkarslige læreren Will Kelly, som bruker det meste av sin tid på å mimre om ekskjæresten Aggi.

Tre år etter at han ble dumpa på bursdagen sin har han hevet eksen opp til et nærmest mytologisk perfeksjonsnivå, noe som naturlig nok også preger hans ynkelige forhold til andre kvinner. My Legendary Girlfriend har en sutrete og temmelig patetisk hovedperson, men traff såpass bra at Gayle har fulgt opp med to nye romaner – Turning Thirty og Mr. Commitment.

Og som titlene lover, Gayle har ikke meldt overgang til science fiction – dette handler fortsatt om jakten på kjærlighet, samt frykten for å gi slipp på ungdommen og frykten for ansvar og alt som hører med til voksenlivet.

– Dette er underholdningslitteratur om trivielle spørsmål – et slags motstykke til mer litterære romaner. Jakten på den rette og alt som det fører med seg er de viktigste ingrediensene, og de aller fleste er fortalt med humor og ironi som virkemidler, avslutter Lindstad.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Advertisements

2 kommentar

  1. […] Eggen, Stig Sæterbakken, Haruki Murakami, Natsuo Kirino, Dennis Lehane og George Pelecanos. Og Nick Hornby, jeg har visst en softspot for ham. Jeg har også som nyttårsforsett å lese flere […]

  2. […] Den boka som kanskje fungerer best innenfor rammene, og som tar klisjeene helt ut, er Nick Hornbys High Fidelity. Rett og slett fordi den er underholdende og inneholder tilstrekkelig med treffende […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: