Hva gikk galt for Mikke Mus?

Fra morsom eventyrer til snusfornuftig besteborger. I anledning Mikke Mus’ 80-årsjubileum minnes vi musas beste sider.

Walt Disney skapte og ga stemme til Mickey Mouse, og musen filmdebuterte i Steamboat Willie 28. november 1928. 80 år senere er Mikke Mus et ikon vi alle gjenkjenner, men som tegneseriefigur og filmstjerne overskygges han fullstendig av Donald Duck i Norge.

Borgerlig mus
Der Donald er den evige taper og representant for arbeiderklassen i Andeby (han jobber jo på margarinfabrikken), representerer Mikke Mus borgerskapet – og er blitt en ganske ufordragelig og humorløs privatdetektiv og bedreviter.

Slik har det ikke alltid vært, og i forbindelse med 75-årsjubileet ble det gitt ut en jubileumsbok og DVD-samling som minner oss om Mikke Mus’ storhetstid.

Mikke har spilt i hele 120 tegnede kortfilmer, samt langfilmene Fantasia og Fun & Fancy Free (avsnittet ”Mikke og bønnestengelen”). 102 av kortfilmene ble laget på 1920- og 30-tallet, og 60 prosent var i svart/hvitt. DVD-en Mickey Mouse In Living Color samler de 26 fargefilmene fra 1935–1938 – filmer som ikke er i nærheten av å eldes.

Flere er mesterverk, som The Band Concert fra 1935 – der Donald og en storm gjør sitt beste for å sabotere Mikkes orkester og deres fremføring av Rossinis Wilhem Tell-ouverturen.

Men allerede her var Mikkes svakheter påfallende. Han var Walt Disneys alter ego, inntok ofte lederroller som dirigent eller sykehusdirektør, og ble raskt avhengig av bifigurer som Donald, Langbein eller Pluto for å drive historien og humoren fremover.

Tegnserie-eventyr
På 1930-tallet gikk Mikke over i tegneserienes verden, og tegneren Floyd Gottfredson skal ha mye av æren for det som ble høydepunktet i Mikkes karriere – avisseriene. I samarbeid med flere manusforfattere utviklet Gottfredson Mikkes personlighet og seriens rollegalleri på samme briljante vis som Carl Barks gjorde med Donald ti år senere.

Han sendte musen ut på fryktløse eventyr verden rundt, og skapte mesterlige eventyr som på sitt beste tangerte det som var av spenningsserier. På mange måter var Mikke en amerikansk Tintin, bare mer anarkistisk, uforutsigbar og dødsforaktende.

I Mikke Mus 75 år får vi Gottfredson-klassikeren ”Kongen i Midditoka” fra 1937, der intrigen faktisk minnet så sterkt om situasjonen i Jugoslavia at Mikke Mus ble forbudt i landet og en journalist fra New York Times ble kastet ut.

Med unntak av noen drypp i Hall of Fame-serien har vi ikke fått en skikkelig presentasjon av Gottfredsons serier i Norge siden kjempebøkene fra 1970-tallet, og Mikke Mus 75 år er ikke boken vi har ventet på. Den gir isteden et fint innblikk i de viktigste Mikke-tegnerne, med den italienske Gottfredson-disippelen Romano Scarpa og parhestene Carl Fallberg og Paul Murry som andre høydepunkt. Mikke mistet all sjarm på 1960-tallet, og selv om forlaget prøver å overbevise oss om at Mikke er i ferd med å bli gjenfødt som seriefigur, er vi ikke helt overbevist ennå.

Jeg tror det er på tide at Mikke Mus får en midtlivskrise, dumper Minni, kjøper Harley-Davidson og kommer seg ut på eventyr igjen.

Mickey Mouse In Living Color
DVD, Disney
6/6

Mikke Mus 75 år
Tegneserie, Egmont Serieforlaget
4/6

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende i 2003, i anledning 75-årsjubileet.