Dimmu Borgir: Sitt eget univers

I dag gir Enslaved ut nytt album og mandag 27. september vender Dimmu Borgir tilbake med Abrahadabra, deres første album siden 2007s In Sorte Diaboli fra 2007. Sistnevnte får æren av å innlede en aldri så liten black metal-uke på bloggen.

Dimmu Borgir
Death Cult Armageddon

Nuclear Blast/Tuba 2003
5/6

Akkurat idet vi trodde Dimmu Borgir hadde rotet seg for langt ut i symfoniske overdrivelser, orgelonanering og gigantomani viser bandet sin store styrke ved nettopp å ta overdrivelsene helt ut. Death Cult Armageddon er et mektig manifest som, med tidvis norske tekster og en albumtittel som minner om Mayhems klassiske debut Pure Fucking Armageddon, knytter båndene tilbake til gruppas opprinnelse og samtidig viser veien til framtida for symfonisk rock av det hardeste slaget.

Det er gruppas mest gjennomførte og vellykkede album siden gjennombruddet med Enthrone Darkness Triumphant fra 1997, og kanskje deres beste plate noensinne.

Med røttene i black metal har Dimmu Borgir skapt sitt eget univers med elementer fra klassisk heavy metal, sjokkrock à la Alice Cooper og Twisted Sister, opera, dramatisk filmmusikk, okkultisme og mørk fantasy. Death Cult Armageddon er som en black metal-opera med Clive Barker i regissør-stolen, og Dimmu Borgir-medlemmene ser da også ut som cenobitter hentet rett fra Barkers Hellraiser i omslaget.

Musikalsk er albumet svært ambisiøst og er blitt til ved tre måneders hardt arbeid. Låtene og arrangementene er sterke, mørke og virkningsfulle, og Galder fra Old Man’s Child har i sterkere grad fått påvirke det musikalske – med stort hell.

Dimmu Borgir har hatt et langt større innspillingsbudsjett enn sine black metal-kollegaer, og har utnyttet det utmerket. Lydbildet er klokkeklart, men uten å miste black metal-drivet. I tillegg deltar Praha filharmoniske orkester, og det kan ikke ha vært noen lett jobb å forene det symfoniske med Dimmus brutale sprengkraft.

Det kunne endt som en katastrofe à la Kiss Alive IV eller en nostalgisk mimretur som Metallicas S&M, men Dimmu Borgir makter å skape noe helt eget og originalt, som langt overgår det symfoniske arbeidet på 2001s Puritanical Euphoric Misanthropia. Bandet har dessverre neppe råd til å gjenskape dette på scenen, men jeg vil anbefale at Oslo-Filharmonien og Den Norske Opera anskaffer seg denne platen. Det kunne gi spennende frukter en gang i framtida…

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.



Dimmu Borgir

Godless Savage Garden
Nuclear Blast/Voices Of Wonder 1998
3/6

Black metal-gruppa Dimmu Borgir stagger sulten til ivrige fans med to nye låter, to nyinnspillinger, én coverlåt og tre konsertspor.

Dimmu Borgir representerer den andre bølgen med norsk black metal, som er utrolig populær ute i verden. Etter at Mayhem og Burzum ledet an, har de helprofesjonelle Dimmu Borgir, Arcturus og Covenant [2010-kommentar: Senere Kovenant] tatt over tronen.

Dette er voldsomt pompøs musikk med mektige gitarvegger, overdådige keyboardpartier og grotesk vokal. Virkningsfullt og overdrevet, men det balanserer hele tiden farefullt nær det latterlige. Spesielt keyboardpartiene og arrangementet på «Raabjørn Speiler Draugheimens Skodde» vekker minner om symforocken på 70-tallet (spesielt med den tittelen).

Gjennom all poseringen og gravalvoret kommer en porsjon selvironi til syne, for eksempel i den morsomme versjonen av Accepts gamle slager «Metal Heart». Ellers oppfatter jeg denne platen mest som et hvileskjær før Dimmu Borgirs fjerde plate. Nykommere bør heller oppsøke den norskspråklige Stormblåst eller tredjeplata Enthrone Darkness Triumphant.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

3 kommentar

  1. […] black metal har eksplodert salgsmessig. Bandene som ofte blir kalt andregenerasjons black metal (Dimmu Borgir, Emperor, Satyricon) selger i hundretusener. Men samtidig er musikken i ferd med å vannes ut, […]

  2. […] og Satyricon. I India er den ekstreme norske black metal-scenen mest kjent, og et band som Dimmu Borgir er for eksempel store. Jeg vil også vise at norsk rock også rommer mer melodiske band som WE og […]

  3. […] Norwegian Black Metal» vokst til et kvalitetsstempel, med band som Emperor, Enslaved, Satyricon og Dimmu Borgir i […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: