Earth og Dylan Carlson i D2

I dag kan du lese mitt fire siders intervju med Dylan Carlson i D2. «Hvem?» spør du kanskje. Carlson er kanskje best kjent som Kurt Cobains bestevenn, forlover og doplanger, mannen som skaffet Kurt skytevåpenet han tok livet av seg med.

Men Carlson er også hjernen i det skoledannende bandet Earth, best beskrevet som støybandenes støyband.

Jeg har kjøpt to plater i livet mitt som jeg rett og slett ikke forsto. Den ene var screwed & chopped-versjonen av 8Ball & MJGs Space Age 4 Eva, som jeg rett og slett tok med meg tilbake til Christer Falck på Benni’s Musikk for å bytte. Det måtte jo være noe galt med cd-plata.

Den andre var Earths 1993-album Earth 2: Special Low-Frequency Version, som jeg kjøpte på Akers Mic-salg på grunn av Sub Pop-logoen. På den tida var alt fra Sub Pop gangbar valuta trodde jeg, men dette ble hakket for strengt. Åpningssporet høres ut som introen til den seigeste hardrocken du kan tenke deg, men introen forløses aldri. Trommene kommer ikke. Ingen synger. Tre monotone spor på 15, 27 og 30 minutter. Mitt 20 år gamle jeg skjønte ikke bæret. Dette kunne man jo ikke høre på.

Siden fikk jeg ørene opp for støymusikken, i en slik grad at jeg på en fest stormet gledesstrålende ut på vinterbalkongen der et knippe mennesker samla seg om prat, røyk og den siste støyplata fra Rune Grammofon. Trodde jeg. For lydene jeg trodde var Jazkamer eller noen lignende, var bare en sliten vifteovn.

Uansett. I 2012 er Earth derimot langt mer melodiøse enn for 20 år siden. Sjekk ut fjorårets Angels of Darkness, Demons of Light eller oppfølgeren Angels of Darkness, Demons of Light: II, som gis ut neste fredag. Publikum på Inferno kommer sikkert til å klage for at musikken er for soft når Earth spiller der i påsken.

Så kjøp dagens D2 for historien om Earth.


Foto: Øyvind Holen

Bonus: Lasse Marhaug om Earth 2.
I D2 kan du lese hva slags forhold Runhild Gammelsæter, Joakim Haugland og Are Mokkelbost har til skiva.

– Det er en fantastisk plate. Earth 2 blir ofte omtalt som den ultimate Black Sabbath/stonerrock-plata, men for meg er den like mye en minimalismeplate i tradisjonen til La Monte Young og Tony Conrad. Earth strekker seg over flere sjangre, og har vært et viktig band i den musikalske smeltedigelen.

4 kommentar

  1. Bra, men kommentar til Kurt og Courtney klippet nederst her: Først framstår Carlson som verdens kjipeste fyr. Så skjønner vi at han bare er svært motvillig til å snakke om dette. Til slutt framstår dokumentarfilm-mannen som kjip fyr med skyggelapper. Fant en udubbet versjon her: http://www.youtube.com/watch?v=qmtsjqCipNo

    • La jeg ut den dubba versjonen? Det var ikke meningen. Takk. Og de dokumentarene til Nick B er temmelig spekulative greier. 2Pac & Biggie er i samme stil.

  2. […] Check out the second issue of Lasse Marhaug’s excellent fanzine Personal Best, a whole lotta interviews over a whopping 84 pages. I contribute with a four page interview with Earth’s Dylan Carlson. […]

  3. […] – Den ble spilt inn hos Steve Albini da vi var på turné i Chicago, det er en solo/drone-greie, og for første gang har jeg med gitarer. Jeg har holdt på med looping siden videregående, men så hørte jeg Somewhere Along the Highway av Cult of Luna og lignende sludge-metal, før jeg stupte jeg hodestups inn i Sunn O))) og Earth. […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: