Stereolaboratoriet

Lørdag 29. oktober spiller Laetitia Sadier på Revolver. Her er mitt 2001-intervju med frontkvinnen i tidvis geniale Stereolab.

Stereolab bruker sin musikk til å stille spørsmål. Vokalist Laetitia Sadier håper på respons og diskusjon, men blir som regel bare møtt med flere dumme spørsmål.

Er dere marxister? Er dere retro? Er dere futurister? Hvordan møttes du og Tim? Fire typiske spørsmål som Laetitia Sadier og Tim Gane – paret som utgjør kjernen i Stereolab – er dødelig lei av å svare på. Siden 1992 har Stereolab gitt ut ti album, inkludert tre samleplater med rariteter. Nå er nummer elleve her, Sound-Dust, og det er på tide med en ny runde dumme spørsmål fra journalister verden over.

– Jeg skriver tekster som åpne spørsmål uten svar, i håp om at de i det minste kan skape en eller annen form for respons og diskusjon. Men det skjer svært sjelden, isteden blir vi som regel møtt med dumme spørsmål, forklarer Stereolabs franske vokalist Laetitia Sadier.

Fra ytterkantene
Stereolab er først og fremst blitt kjent for sin unike musikalske miks, der gruppa stjeler fra musikkhistoriens ytterkanter og søplekasser. Svært enkelt forklart tar Stereolab 60-tallets pop og blander det ut med rytmikken fra tysk 70-tallsrock, sære orgeltoner, cocktailmusikk, jazz, filmmusikk med mer. På sitt beste er det som et møte mellom Astrud Gilberto, Neu!, Tortoise og moogmesteren Dick Hyman – med systemkritiske tekster på fransk.

– Ser dere på dere selv som veteraner etter elleve album på ti år?

– På ingen måte. Når jeg hører ordet veteran, ser jeg for meg en rynkete gamling som har erobret alt. Vi føler oss fortsatt ganske unge og har fortsatt mye å erobre.

– Så tekstlinjen ”I look forward to the day when the show will stop” fra ”Hallucinex” handler ikke om Stereolab?

Sadier ler:

– Nei da. Den handler om alle showene som iscenesetter en falsk virkelighet, som ”Big Brother”. Hvorfor er millioner av mennesker så opptatt av å se på en dramatisering av andre folks problemer? I virkeligheten er denne interessen en fornektelse av den virkelige virkeligheten; en verden der vi bør slå av fjernsynet og finne ut hvordan vi kan bruke verdens ressurser bedre, slik at flere kan få maten de trenger. Det er virkelighet, ikke ”Big Brother”.

Mot fattigdom
Sadiers tekster har satt et marxistisk stempel på Stereolab; i en ameldelse ble gruppa sågar beskrevet som et marxistisk marimbaband. Men Sadiers politiske syn handler ikke om kapitalisme mot marxisme, det handler om fattig mot rik.

Hennes politiske bevissthet våknet for alvor da hun flyttet til London, hvor hun for første gang møtte åpen fattigdom. Som hun synger på ”Wow and Flutter” fra Mars Audiac Quintet: ”I thought IBM was born with the world, the U.S. flag would float forever / The cold opponent did pack away, the capital will have to follow / It’s not eternal, imperishable, oh yes, it will go …».

Men hvordan stiller hun seg til den gryende antikaptitalistiske bevegelsen?

– Jeg kan forstå reaksjonene, men jeg tror ikke de vil bære frukter. Det er langt fra noen samlet bevegelse som står bak, men en lang rekke forskjellige organisasjoner og meninger. For eksempel er det flere som kjemper hardt for organisk landbruk, men her i Storbritannia har vi ikke nok land til å fø vår egen befolkning dersom alle skal spise økologisk mat. Et viktig mål må være å fø alle jordens milliarder, og da er ikke økologisk landbruk løsningen. Jeg har tro på at genmodifisert mat kan hjelpe mot sult. Det blir for enkelt å si ”la oss ta knekken på kapitalismen”, for kapitalismen er over alt og vi lever alle etter dens regler.

Elsket og hatet
Nok politikk, nå er det tid for musikk, og her er Stereolab et band som både er høyt elsket og hatet. ”En må innrømme at Stereolab er gode på det de gjør, men det var Hitler også” skrev musikkavisa NME om gruppas forrige plate, og mente videre at Sadier hørtes ut som Bond-skurk Rosa Klebb som sang vaskepulverinstruksjoner inn i en karaokemaskin etter å ha blitt dopet ned på mogadon.

– Vårt mål har hele veien vært å skape unik musikk. Vi er ikke interessert i å bli store stjerner, men vi har bevist at det går an å lykkes gjennom å forbli uavhengig og tro mot våre egne ideer.

Hovedargumentet mot Stereolab er at alle platene høres like ut, men det finnes et skarpt skille. Der de første albumene var sterkt preget av halvgrisete lofi-lyd, skrudde orgeltoner, støy og høyt tempo, er albumene med tiden blitt mer jazza og mindre røffe i kantene. Og samarbeidet med Chicago-mobben av søkende og hvileløse musikere som John McEntire, Jim O’Rourke, Rob Mazurek og Jeb Bishop har ført Stereolab videre ut i ukjente farvann.

– Chicago har et fantastisk miljø av musikere med en egen mentalitet. De har bakgrunn fra punk, funk og jazz, og har en helt egen evne til å tenke framover, selv om Jim O’Rourke synes de fleste fortsatt er for engstelige for å virkelig slippe seg løs. Vi føler et slektskap med disse musikerne, for Stereolab er verken retro eller futuristisk – vi er et band for nåtida.

– Hva håper du det vil stå på Stereolabs gravsten?

– De gjorde sin greie og var tro mot seg selv.

Fakta – Stereolab (anno 2001)
* Tim Gane spilte opprinnelig i McCarthy da han traff franske Laetitia Sadier på tampen av 80-tallet.
* Sadier oversatte noen av gruppas sanger til fransk, men Gane og Sadier dannet raskt Stereolab isteden.
* Gruppa ga ut debuten Peng! og samleplata Switched On i 1992, og har siden fulgt opp med to nye ”Switched On”-samlinger, en endeløs rekke singler og ep-er og sju studioalbum.
* Årets Sound-Dust er spilt inn med hjelp av mangeårige samarbeidspartnere som Sean O’Hagan (High Llamas), John McEntire (Tortoise) og Jim O’Rourke.

7 kommentar

  1. […] Wire står nordmennene side om side med utenlandske storheter som Tom Waits, Sonic Youth, Mos Def, Stereolab, Basement Jaxx, Lamb, Grateful Dead og Captain […]

  2. […] for kjølig og kjedelig i lengden for meg, og jeg savner humoren og de mer umiddelbare popblinkene Stereolab og Saint Etienne treffer på sitt […]

  3. […] der de i hovedsak puslet med groovy instrumentalrock i ånden etter Tortoise, Mogwai, Can og Stereolab. Riktig så trivelig, men først og fremst for spesielt […]

  4. […] Og nå skjer dette igjen; rappere som Common og Cannibal Ox samarbeider med avantgarde-popband som Stereolab og Isotope 217, mens The Neptunes skal produsere for Blur [2013-kommentar: Dette ble aldri noe av], […]

  5. […] – du er bare litt usikker på akkurat hva som skjer. Det varer i ti minutter, men britiske Stereolab har bygget en hel karriere bare på det første minuttet i «Hallogallo» med sin […]

  6. […] Jeg tror det må være min raskeste studiojobb på lang tid. Med Stereolab brukte jeg fire måneder, så to uker er veldig kjapt til meg å være. Remarkable, sier […]

  7. […] Auke (20) fra Røyken er kledd i grønn Stereolab-skjorte, digger Motorpsycho og Belle and Sebastian og sover i en sliten mazda på sin aller første […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: