Tortoise: Hyperaktive skilpadder

Torsdag 14. august spiller postrockguruene Tortoise på Oslo Jazzfestival. Det er ikke første gang.

I 2008 er Rockefeller arenaen, men da Tortoise debuterte på Oslo Jazzfestival i 2002 var Blå stedet. I den anledning intervjuet jeg skilpadden John McEntire.

———-

– Vi er på ingen måte et jazzband, mener John McEntire i Tortoise.

Det at Chicago-bandet i kveld spiller på Oslo Jazzfestival er mer et tegn på at jazzfestivalene ønsker et bredere publikum, tror han.

På midten av 1990-tallet ga Tortoise amerikansk alternativrock et lenge etterlengtet tupp i ræva med albumene Tortoise og Millions Now Living Will Never Die. I kveld står Oslo Jazzfestival for tur.

– Vi har spilt på mange jazzfestivaler tidligere, men jeg tror det har sammenheng med at festivalene ønsker å utvide publikumsgrunnlaget. Ser du på programmene for de fleste av dagens jazzfestivaler finner du svært mange band du til vanlig ikke finner i jazzhyllene i platebutikkene – samtidig som de passer fint inn i festivalene, sier John McEntire, av mange regnet som visjonæren i gruppa.

Jazzsamarbeid
Bare åtte år etter debuten har Tortoise bygd seg opp et solid navn innenfor de fleste avarter av ny og søkende musikk, og at de i kveld gjør sommerens eneste Europa-konsert på Blå er et stort scoop for Oslo Jazzfestival. At bandet gjør den sammen med Chicagos jazzlegende Fred Anderson gjør ikke scoopet mindre.

– Vi kommer til å gjøre en konsert basert på Standards-turneen (fjorårets album), men energien vil nok bli en helt annen siden vi skal spille med Anderson.

Om Tortoise er gudfedre for Chicagos eksperimentelle musikkscene er Anderson tippoldefaren. Den 73 år gamle tenorsaksofonisten driver jazzklubben Velvet Lounge, og har vært en læremester for de aller flest av Chicagos yngre jazzmusikere.

I musikkpressen er Tortoise og deres etterfølgere døpt om til «postrock». McEntire liker ikke begrepet, han mistrives med jazzparallellene og blir heller ikke med på notene da vi forsøker å trekke linjene tilbake til amerikansk alternativrock.

– Vi undrer oss over alle jazzreferansene vi får i anmeldelser og omtaler. Vi er ingen jazzgruppe på noen måte. Deler av musikken vår er improvisert og vi bruker instrumenter som assosieres med jazz, som Fender Rhodes og vibrafon, men det betyr egentlig ingenting. Jeg ser heller ikke mange fellestrekk mellom Tortoise og band som Codeine og Slint, som ofte blir nevnt som referanser.

Ustoppelig
Det Tortoise har gjort, er å bryte med punkrockdominansen i amerikansk alternativrock til fordel for en instrumental rock der det rytmiske er vel så viktig som det melodiske. Gruppa henter inspirasjon fra elektrisk jazz, amerikansk minimalisme, elektronika, dub og filmmusikk, og skal Tortoise sammenlignes med noe må det bli engelsk postpunk fra tidlig 80-tall – da gamle musikalske skillelinjer ramlet sammen på lignende vis.

– Jeg foretrekker å bli sammenlignet med engelske grupper som This Heat, The Pop Group, Gang Of Four, The Slits og bandene tilknyttet plateselskapet On-U Sound, sier McEntire.

Det Tortoise har felles med jazzmusikere er en ustoppelig vilje til å holde en lang rekke parallelle bandkonstellasjoner gående. McEntire er medlem i The Sea and Cake og samarbeider med både The High Llamas og Stereolab, og ellers har Tortoise-medlemmene band som Chicago Underground, Isotope 217, Brokeback, The For Carnation og Pullmann på cv-en.

– Vi er omtrent halvveis i arbeidet med et nytt Tortoise-album, som vi arbeider med sporadisk. Jeg regner med at vi beveger oss videre i nye retninger, men jeg kan ikke se hvor ennå. Det er som å være i midten av en storm. Og alle medlemmene har andre ting på gang: Nye album fra Brokeback og The Sea and Cake og et soloalbum fra Jeff Parker er blant det første som kommer.

McEntire holder også koken som produsent og remikser for artister som Stereolab, Blur, Coldcut og Snowpony. Nylig produserte han albumet Tempo for oslogruppa Salvatore, som gis ut 18. august.

– Vi hadde snakket i årevis om å gjøre noe sammen, siden jeg har hatt stor sans for det de har gjort til nå. Derfor var det spennende å endelig bli involvert i et album. Salvatore er flotte karer og et virkelig, virkelig godt og kreativt band. Det var en glede å jobbe med dem.

Politiske skilpadder
«Standards»- albumet ble pakket inn i et omslag med et ødelagt amerikansk flagg. Men instrumentalbandet er verken politisk eller apolitisk.

– Er Tortoise et politisk band?

– Jeg beklager, men jeg har ikke noe enkelt svar på det spørsmålet – så svaret må bli både «ja» og «nei». Ja, som i at vi alle har personlige meninger og overbevisninger. Nei som i at vi ikke presenterer et klart definert budskap til publikum, sier John McEntire.

Selv om bandets instrumentalmusikk ikke gir klare svar, skygger det ikke for det faktum at gruppa består av politisk engasjerte mennesker. McEntire er spesielt opprørt av USAs hevnaksjoner i kjølvannet av 11. septemer.

– Dette er vanskelige tider for USA, og spesielt vanskelig for mennesker som har et samvittighetsfullt forhold til det som skjer, og det er forhåpentligvis mange av oss.

– I et intervju med The Wire fra februar 2001 sier bassist Doug McCombs at han håper på en stor forandring i amerikansk politikk. Etter 11. september fikk han vel det, men neppe i den formen han håpet på?

– 11. september endret definitivt amerikansk politikk til det verre. Alle kan se at terrorangrepene var det best tenkelige som kunne ha skjedd dagens politiske ledelse. Nå har Bush-administrasjonen fått fritt leide til å gjøre som de vil i alle sektorer – både i det private og det offentlige liv. Og ting vil bare bli verre, det kan jeg love deg. Bare sjekk ut USAs krig med Irak, «coming to tv sets near you in October», avslutter McEntire.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen 8. august 2002.