Britpopens fødsel i D2

Onsdag 7. august spiller Blur på Øyafestivalen, og i dag kan du lese min store britpopsak i D2 – mens du hører min britpopspilleliste i Wimp.

Jeg har intervjuet sjefene i de to bandene som innledet britpoprivaliseringen i 1993. For før Blur begynte å kjekle med Oasis, handlet det om Brett Anderson i Suede og Luke Haines i The Auteurs.

Sjekk ut saken i dagens D2, her på bloggen får du en minisak om Blurs farvel til britpop fra VG i 1996, samt en 2001-sak om Damon Albarn-prosjektet Gorillaz fra Faro Journalen. Les også mitt 1996-intervju med Suede her. Mer om britpop her.

Slik begynte britpop:

Og slik slutta det:

Bonus: Faro Journalen-sak om Gorillaz.

Totalt animerte popstjerner

Framtidens popstjerner er her, og de er virtuelle. Damon Albarns tegneserieband Gorillaz gjør suksess i England – men andre virtua-stjerner har vist seg kortlivede.

Gorillaz er Englands første virtuelle supergruppe, et hiphopband bestående av fire tegneseriefigurer som bare eksisterer i cyberspace. På Gorillaz’ hjemmeside kan fansen snakke med hver og en av medlemmene, hacke seg inn på deres personlige hjemmesider, tagge på baderomsveggene deres og chatte med andre fans. Hjemmesiden til bandet hadde 60.000 treff per dag, og singelen «Clint Eastwood» ble en hit. Den fire minutter lange videoen til «Clint Eastwood» tok tre og en halv måned å lage.
Spørsmålet er hvordan det animerte bandet skal klare å stå på scenen under den varslede livedebuten i London den 22. mars 2001.

– Det blir et show verden aldri før har sett, lover Blur-vokalist og Gorillaz-bakmann Damon Albarn.

Gorillaz er Albarns eget påfunn og nye soloprosjekt, men i intervjuer insisterer Albarn, med et skeivt glis, på at han bare er medietalsmann, utnevnt av bandet selv.

Like ekte som Eminem
Ideen til konseptet fikk Damon Albarn sammen med kompisen James Hewlett, tegneren av cyberpunktegneserien Tank Girl. De ville finne på noe nytt og grensesprengende i musikkbransjen, og Damon Albarn ville ikke lage et tradisjonelt soloalbum.

Vokalisten 2-D er Damon Albarns hiphop-alter ego, den alltid smilende japanske gitaristen Noodle er egentlig hiphop-produsenten Dan «The Automator» Nakamura, den rappende trommisen Russel er rapperen Del Tha Funkee Homosapien, og bassisten Murdoc er egentlig Jamie Hewlett. På debutalbumet Gorillaz, som kommer 26. mars deltar også eks-Talking Heads-medlemmene Tina Weymoth og Chris Frantz, og Ibrahim Ferrer fra Buena Vista Social Club.

Gorillaz er kanskje ikke ekte, men de er ikke noe mindre virkelig enn karikaturer som Marilyn Manson og Eminem, har Hewlett påpekt. Gorillaz er også en protest mot musikkbransjens ustanselige produksjon av fabrikkerte boyband og tenåringsgrupper. Den siste uka har Albarn skaffet seg overskrifter ved å oppfordre til boikott av band som A1 og Westlife.

– Gorillaz handler om å prøve å ødelegge fabrikkpopen, og ta den ett skritt videre, uttalte Albarn selv til The Guardian, etter at Gorillaz-singelen nådde fjerdeplassen på engelske hitlister.

Bandets popularitet har ikke overrasket Albarn selv:

– Enhver som er lei av musikk, vil elske Gorillaz. Gorillaz er annerledes. De opptrer kanskje bare i tegneserieform, men tro meg, de er større enn alt annet. Vi, jeg mener de, er en reaksjon på hva som skjer på hitlistene i øyeblikket. Gorillaz kommer til å forandre verden. Jeg tipper at om ett år kommer listene til å være fulle av animerte band som Gorillaz.