Knut André Solberg: Super-Kittelsen

Her er director’s cut-versjonen av mitt intervju med Futen-tegner Knut André Solberg.

Denne helgen gjester Futen-forfatter Øystein Runde og Solberg  Raptusfestivalen i Bergen.

Den hardtslående skatteinnkreveren Mikael Braut er en både urnorsk og unorsk helt, en blanding av Mumle Gåsegg og He-Man, Smørbukk og Judge Dredd. Etter ti år med figuren fullfører Øystein Runde og Knut André Solberg det moderne eventyret med en bok som samler alle de utgitte tegneseriene og en nylaget avslutning.

Futen står igjen som det foreløpige hovedverket til Solberg, som med sine detaljerte blyanttegninger har klart å kanalisere det beste fra både Theodor Kittelsens illustrasjoner, som faren viste ham som liten, og superheltseriene han falt pladask for i tenårene.

– Jeg har lagt veldig mye arbeid i dette, forteller Solberg, som holdt på å ende i en helt annen bransje enn tegningen han alltid hadde drømt om.

Etter årevis med utdannelse innen teknisk tegning, grafisk design, oljemaleri og tegneserier ved den amerikanske Joe Kubert-skolen (der han ble kåret til kullets beste) endte Solberg med å jobbe for faren innenfor disiplinen skadesanering. Først etter fem års fast arbeid kastet han seg ut på dypet og satset for fullt på tegningen, og skjebnen videre ble beseglet da han ble kjent med tegneserieskaperen Øystein Runde, som oppdaget streken hans i den kortlivede antologien Søppel og syntes det var bortkastet talent da han fant ut at Solberg tegnet strykemerker for et russedressfirma.

– Øystein er et frisk pust og en drivkraft i miljøet. Jeg får mye inspirasjon fra det amerikanske, nesten mer enn noe annet, men ved Joe Kubert-skolen syntes medelevene det var rart at jeg ikke brukte mer norsk inspirasjon. Det var der jeg fikk ideen om å gjøre noe mer norsk, så da jeg begynte å samarbeide med Øystein fikk jeg bruke de tankene.

KNUT ANDRÉ SOLBERG, FOTO: ØYVIND HOLEN
De siste ti årene har Runde nærmest på egen hånd klart å løfte sverdsvingende fantasy, rebelsk steampunk og beinknusende action opp i etablissementet, med Soga om Olav Sleggja på Det Norske Samlaget og nasjonalskald-actioneventyret De fire store, tegnet av Geir Moen, på Gyldendal. For Runde oppsto ideen om Futen som en reaksjon på at drømmen om å filmatisere Olav Sleggja ble lagt i grus, fordi det han trodde var en lavbudsjettfilm ville ha kostet flere hundre millioner kroner. På trass ble universet i «Futen» så grandiost at det skulle bli fullstendig umulig å filmatisere.

I Futen møter den telemarksbunadkledde helten Mikael norske eventyrskikkelser som nøkken, huldra, trollene på Heddalsskogen, Dovregubben og draugen, men veien frem til ferdig bok har vært kronglete. Det startet med et album på Seriehuset i 2006, før serien nærmet seg humortyranniet i norske tegneserier i form av små vignetter i Mads Eriksens M-hefte. Disse ble samlet i et album i 2008, men så ble Futen forsinket fordi Solberg ble kjæreste med den ene M-redaktøren og stiftet familie. Da han satte i gang igjen, var Solberg fast bestemt å gjøre det beste ut av det.

– Jeg skulle ikke ta så lett på det, i det første Futen-albumet måtte jeg lage mange av sidene helt på nytt. Nå har jeg gjort mer forarbeid, blant annet masse studier i anatomi.

Runde omtaler Solberg som «det store, sære geniet i norsk tegneserietegning», og tidlig i arbeidet med Futen drømte han om nettpresentasjonen «Knut er gal», som skulle vise alle endringene perfeksjonisten gjennomførte underveis i arbeidet. Store deler av den siste Futen-historien er tegnet rett inn i en moleskinebok i A3-format.

– Det er morsomt å bruke tid og store formater for å teste ut forskjellige ting. Jeg har brukt blyant til Futen for å holde på Kittelsen-stilen, det blir mer detaljer og mer nyanserte gråtoner, kontrastene kommer bedre frem. Det er mer jobb, men du kan gjøre flere finjusteringer, forteller Solberg.

Nå som Futen er fullført er Solberg på jakt etter nye utfordringer. Tidligere har han blant annet illustrert to barnebøker for Guro Sibeko og tegnet plateomslag for Black Debbath, nå leker han med tanken på å jobbe med film.

– Det hadde vært gøy å jobbe med storyboards og figurdesign. Jeg har også testet litt å skrive mine egne ting, og jeg vet hvordan jeg skal få ned ideer på egen hånd. Men ellers vil Øystein helst at vi skal jobbe sammen hele tiden, vi liker samarbeid og har pratet om andre ting.

Både De fire store og Futen er gitt ut på Gyldendals barne- og ungdomsavdeling, men er Futen egentlig en ungdomsserie?

– Øystein ville ha inn en scene som definitivt ville ha gjort Futen til en voksenserie, men jeg tenkte at vi skulle fortelle et eventyr, at folk skulle kjenne igjen figurene og at vi skulle gjøre historien spennende. Hvorvidt vi befinner oss i barne- eller voksenavdelingen tenkte ikke jeg på.

– Til sist: Foregår De fire store og Futen i samme univers? Kan vi forvente oss en crossover, for å finne ut hvem som er sterkest av Henrik Ibsen og Mikael Braut?

– Jeg tror det har vært nevnt.

DEN SMÅTT LEGENDARISKE MOLESKINBOKA, FOTO: ØYVIND HOLEN