Albert Uderzo har tegna Asterix siden starten i 1959, men nå pensjonerer han seg. – Det var på tide, var min umiddelbare reaksjon da NRK spurte.
(Les mine Asterix-anmeldelser her.)
For å ta det viktigste først: Albert Uderzo er en europeisk tegneseriegigant og et forbilde for flere generasjoner serieskapere, og Asterix er en europeisk litteraturklassiker. Men de siste 20 årene har Uderzos Asterix-album bare vært sorgen.
NRK har laget sak, som kan leses her. Her kommer det blant annet fram at Uderzo vil sørge for at andre tegnere skal bære arven videre, noe NRK ikke nevnte da de spurte meg om svar på spørsmålene under.
Uansett, Uderzo har allerede i flere år hatt flere støttehjul i organisasjonen rundt seg, så trolig vil det bli noen av tegnerne i Studio Et Cetera som tar over. Serien er i flere år blitt rentegnet og tusjet av ukrediterte Frédéric Mébarkis, mens andre ansatte i studioet har stått for fargelegging, håndteksting og videre arbeid.
Nei, da venter jeg heller på at noen skal gi ut den glemte serien Asterix og de 12 prøvene i albumformat, basert på tegnefilmen av samme navn. Denne Goscinny/Uderzo-serien ble sist sett i norsk oversettelse som biserie i Fantomet i 1985.
Her er uansett hele intervjuet NRK gjorde med meg.
– Hva er din reaksjon på at Uderzo nå sier han skal slutte å tegne Asterix?
– Det var på tide.
– Hvordan har formkurven til Asterix vært etter at Goscinny døde?
– Jevnt nedadstigende, med noen bitte små oppturer innimellom. Nedturen har vært både mystisk og skuffende. Det begynte nemlig bra, med album som Borgerkrigen, Asterix og sønn, Asterix’ odyssé og Det flyvende teppet. På 80-tallet klarte Uderzo å føre Asterix-arven videre. Selv om seriene ikke var like bra som da René Goscinny skrev dem, var de absolutt godkjente.
– Men fra og med Damenes inntogsmarsj fra 1992 har det stort sett bare vært sorgen. Denne og Det store himmelfallet (2005) står igjen som en grov fornærmelse mot alle Asterix-fans
– Hva har kjennetegnet Uderzos Asterix?
– ”Tomhet og jag etter ingenting, som Obelix selv sa det i Det store himmelfallet. Uderzo har gitt oss historier på tomgang i 20 år. Han har fortsatt streken og figurene, men historiene er bare blitt tynnere, mer banale og idiotiske for hvert nummer. Det skal godt gjøres å overgå Det store himmelfallet når det kommer til idiotisk plot, kjedelige bifigurer, tynn historie og manglende historisk koloritt.
– Har du troa på at Asterix har en framtid med nye tegnere og manusforfattere?
– Nei, jeg håper [edit: hadde håpet] Uderzo har såpass respekt for livsverket sitt at han lar det ligge. Jeg har ikke noe imot flere spille- og tegnefilmer, men å skvise ut nye Asterix-album nå blir mest som å piske liket. På den annen side skal det gjøres å gjøre en dårligere Asterix enn Uderzo selv har gjort de siste årene, så kanskje det kan hjelpe litt på ettermælet?
– Hvor vanlig er det i tegneserieverdenen at serier lever videre etter opphavsmennene har gitt seg?
– Svært vanlig. Tegneserier har tradisjonelt sett vært eid av forlaget, og ikke opphavsmennene, og hjernene bak figurer som Supermann, Batman, Donald Duck, Fantomet og så videre er døde for lengst. Men de siste 20 årene er det blitt vanligere at opphavsmannen selv eier verket sitt, og da Bill Watterson førtidspensjonerte seg var det aldri snakk om at noen andre skulle føre serien videre. Vi har heldigvis ikke fått nye Knøttene-serier etter at Charles M. Schulz døde, og DC Comics la også Sandman-serien ned – med unntak av en rekke spinoff – da Neil Gaiman satte punktum. Selv om det var forlaget som eide karakteren.
Øyvind Holen 