Stella Mwangi anno 2004

Lørdag 12. februar vinner Stella Mwangi forhåpentligvis den norske Melodi Grand Prix-finalen. VG prøver fortsatt å overbevise sine lesere om at karrieren startet da hun vant «boblere»-konkurransen i 2007, men Stella var landets mest lovende kvinnelige rapper allerede i 2003. Dette intervjuet er fra 2004. [Edit: Hun vant.]

STELLA MWANGI I 2004. FOTO: ØYVIND HOLEN

(Intervjuet er et utvida utdrag fra Hiphop-hoder: Fra Beat Street til bygderap (2004). Kjøp boka her. hvis du vil vite mer om de første 20 årene med hiphop i Norge. Fun fact: Stella jobbet allerede i 2004 med Joachim «Kleen» Alte og kjæresten Tom Roger «Rumblin» Rogstad, fortsatt hennes viktigste samarbeidspartnere.

Les også min fyldige leksikonartikkel om Stella her.)

Norske jenterappere anno 2004: Christine Dancke, Mari Kohinoor Nordberg, Samsaya, duoen Rimeran, Keon og en 17 år gammel norskkenyansk jente fra Kløfta ved navn Stella Nyambura Mwangi.

Mwangi har allerede rukket å bruke tre artistnavn; Money Ella Rap, Dangerr og STL.

– Det første rapnavnet mitt var Money Ella Rap: jeg likte penger, het Stella og rappet. Alle søsknene i familien min rappet, men det som virkelig fikk meg til å rappe var all rasismen jeg opplevde etter at jeg flytta til Kløfta i sjette klasse. Faren min var veldig opptatt av at jeg skulle stå for mine rettigheter. Rapping for meg er sånn, jeg express – hva heter det på norsk – følelsene mine, forteller Stella, og forklarer språkforvirringen med at familien snakker engelsk og swahili om hverandre hjemme.

Stella ble med i Afrikan Youth i 1997, begynte å kalle seg Dangerr og dannet en duo med sagnfuglen Signe (også hørt på Tungvanns «Supermann Elsker». De vant Ungdommens Kulturmønstring i 1998, men duoen ble for alvor lagt merke til på «Bakstikk» (2002), en remiks av Diaz’ «Stikking».

– Signe jobba med Tommy Tee, og hørte om «Stikking»-låta. Så ringte hun meg og fortalte at vi kunne være med på en remiks, og at låta dissa jenter. Så hørte jeg på den, og jeg ble så gira og fikk lyst til å skrive tilbake. Selvfølgelig blir man irritert, men jeg disser bare guttene tilbake. Sånn er det å være rapartist, du skal slå tilbake. Jeg ble ikke sint, men irritert – og glad for at jeg fikk svare.

Med mørk og dyp stemme, suveren engelsk og solid flyt stjal Stella showet på seks låter på albumet Maroon (2003) av The R.I.S.E. Project – et musikalsk prosjekt med røtter i Afrikan Youth.

– Vi lærte om afrikansk historie og musikk, men Maroon-plata består av mange artister, med låter vi laget i 1999 – men ikke utgitt før i 2003. Hører man på de i dag, så skjønner du ikke at det er meg.

Stella tilhører den yngste norske hiphopgenerasjonen, de som har fått hiphop inn med morsmelka og har rappet siden de lærte seg å skrive. Hun rapper med en selvsikkerhet og autoritet de fleste bare kan misunne henne.

Stellas storesøsken Dennis og Jaclyn rapper også. På albumet Maroon kaller de seg Kaoz og Thunder Ja, mens de skiftet navn til Ghetto Robin og Lazy Crazy i 2004.

Stella er inspirert av Nas, Busta Rhymes, Missy Elliott og Ms. Jade. Hun er også fan av Foxy Brown og Lil’ Kim, men liker ikke hva de sier.

– Hvis jeg jobber beinhardt og skriver hele tiden, håper jeg å få sjansen til å være litt annerledes enn Lil’ Kim og Foxy. Jeg har mottatt mye dritt og baksnakking allerede, men det gjør meg bare sterkere. Selv om jeg har hatt lyst til å gi opp flere ganger fordi jeg ikke føler at jeg er flink nok, klarer jeg ikke å slutte.

Stella har ikke fulgt debatten om hiphopens kvinnesyn, men føler det er mye pissprat og dårlige holdninger i dagens hiphop.

– Det er mye tull og gangstaprat i hiphop i dag. For å være helt ærlig, tror jeg ikke jeg hadde blitt inspirert til å begynne å rappe av dagens hiphop. Du må være tøff for å være rapper, men du må nesten være dobbelt så tøff hvis du skal være jente og rapper. Som kvinnelig rapper må du være bedre enn gutta. Du må ha riktige beats, riktig stil og riktige tekster.