Stadig undervurderte Young Buck

Tirsdag 1. oktober slipper visstnok den stadig undervurderte Young Buck ut av fengsel, og selv om han kanskje ikke er like interessant som i forrige tiår, gleder jeg meg fortsatt til å høre hva han kan finne på.

Her er min anmeldelse av manges første møte med Nashville-rapperen, som medlem i 50 Cents G-Unit. samt det som faktisk var hans fjerde soloalbum, svært solide Buck the World.

G-Unit
Beg For Mercy
G-Unit/Interscope/Universal 2003
4/6

Mer 50 prosent enn 50 Cent.

Det er en av hiphops naturlover. Gjør en rapper suksess, følger kompisene etter – gjerne i gruppeform. 2Pac hadde Outlawz, Eminem har D-12, Nelly har St. Lunatics og Busta Rhymes har sitt Flipmode Squad. Og her kommer 50 Cents G-Unit.

Gruppen har en lang mixtapehistorie, men er redusert til en trio bestående av 50 Cent, Lloyd Banks og Young Buck på sin offisielle debut. Tony Yayo sitter i kasjotten, mens Bang’Em Smurf og Domination bruker kreftene på å hetse sine eks-kamerater i pressen og på mixtapes.

Etter årets eventyrlige suksess kunne man tro 50 Cent hadde lyst til å finne på noe nytt og overraskende, men dessverre kopierer Beg For Mercy rapperens gangstaformel med blåpapir: Et stjernelag produsenter (Dr. Dre, Hi-Tek, Megahertz), knatrende pistoler, nihilistiske tekster, ”thug”-ballader og 50 Cents syngerefreng til det kjedsommelige.

Bra valuta for gangstafans, men uten killerlåtene eller nyhetsverdien fra Get Rich or Die Tryin’.

Young Buck
Buck the World
G-Unit/Interscope/Universal 2007
4/6 [2013-kommentar: Kan godt diskutere om denne fortjener en 5-er. Men husk at i min anmelderverden var 4 en god plate.]

Vellykket løsrivelse fra G-Unit.

Vinden snur raskt på hiphoptoppen, bare se på karrieren til Nashville-rapperen Young Buck.

Da han erstattet Tony Yayo som medlem i G-Unit i 2003, var sjefen 50 Cent verdens heteste rapper, men på sitt andre soloalbum omfavner Buck sine sørstatsrøtter mens han holder G-Unit på flere armlengders avstand.

Det blir sikkert uro i rekkene når 50 Cent er den eneste fra gjengen på gjestelisten (han bidrar på Dr. Dre-produserte ”Hold On” og Dipset-dissen ”Funeral Music”), men det er utvilsomt et smart valg å få med seg 8Ball & MJG, UGK, Trick Daddy, Young Jeezy og T.I.

Hovedpersonen selv har ikke de lyriske kvalitetene som tåler en sammenligning med slike ”dirty south”-ikoner, og vi får selvsagt flere overflødige låter i løpet drøye 70 minutter. Men Buck the World er det mest underholdende albumet fra denne gjengen siden G-Units Beg For Mercy i 2003.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.