Norske beats 3

Med dobbeltalbumet Stackin Beats leverer produsenten Big Ice et av årets mest solide og underholdende norske hiphopalbum. Samarbeidspartnere er alt fra amerikanske gangstarappere som Frost, Messy Marv og Baby Bash via Lars Vaular, Joddski og OnklP til saksofonisten Trygve Seim.

Big Ice har bare trykket opp 500 eks av Stackin Beats, men her er det ingen grunn til å nøle. Digger du sval, melodisk g-funk og syntes California fra første halvdel av 1990-tallet leverte rent hiphopgull, er dette plata for deg. Spesielt moro er det hvor bra hans California-inspirerte beats passer som hånd i hanske til rapperne fra Norges egen west coast: Bergen.

Big Ice har lite til overs for dagens minimalistiske hiphop, eller som han selv sier: «Jeg går mer for old school G-funk og mobb shit. Real music, ha ha ha.»

Dobbeltalbumet er oppkalt etter det legendariske albumet til 3xKrazy, Stackin Chips. «Dette er en dedikasjonsskive til vestkysten med stor W, både for fansen og de som måtte være nysgjerrig på den klassiske Westcoast-lyden. Alle er garantert en dose strictly G-shit!,» sier Ice.

På skiva får du over 40 Big Ice produserte låter med blant annet følgende artister: Oral Bee, Joddski alias Jørg-1, OnklP, Jae-R, Linda Vincent, Lars Vaular, Pete’n, Vågard, A-Laget, Nils m/Skils, Dioniziz, Mats Dawg, RSP, Andyboy, Pirelli Poe, Cool Nutz, Funkdaddy, Jay Tee of N2Deep, Young DRU, Baby Bash, Merciless, Frost, Messy Marv, A-Wax, Assassin, Dividenz, Turf Grindaz, Arjay og Chris Ray.

Mer om norske beats her, her og her.

Bonus 1: Noen av Big Ices egne favoritter.

Bonus 2: Intervju med Big Ice, fra Aftenposten i 2003.

Gutten som ville bli gangster
Når Andreas Wille Paulsen drar til California, har han med seg firkløver, troll og egenprodusert gangstarap i bagasjen.

Andreas  setter seg bak rattet på sin splitter nye Maserati cabriolet og cruiser opp de brede boulevardene i nabolaget i Vallejo, California. Den tunge bassen fra stereoanlegget får bilen til å gynge, og hjemme ved svømmebassenget venter Snoop Dogg, E-40 og Too $hort på nye beats fra Big Ice, som de kaller Andreas.

Slik er drømmen, men hverdagen for Andreas Wille Paulsen fra Holmen i Oslo er noe mer grå i fersk jobb som musikkbyråkrat. Men Andreas er i ferd med å skape seg et ørlite navn som produsent for fullblods gangstarappere fra California.

Går du inn på Allmusic.com og søker på artistnavnet Big Ice, finner du Andreas oppført som «west coast rap producer». Han har produsert spor for undergrunnsrappere som D-Mac, Young Life og Assassin – alle fra tjukkeste California.

Litt harry
– Helt siden jeg oppdaget N.W.A. og Geto Boys da jeg var liten har jeg vært fan av gangstarap. I norske hiphopkretser har musikkformen alltid vært uglesett, med unntak av Dr. Dre og Snoop Dogg, men for meg er gangstarap det ypperste.

Allerede i 1993 klarte Andreas å lure seg backstage under en konsert med Compton’s Most Wanted i Oslo, og husker fortsatt at han ble imponert over damene MC Eiht trakk til seg.

Big Ice fikk amerikansk gullplate på sitt bidrag på Baby Bash’ Tha Smokin Nephew.

Men det var under besøk hos familiens slektninger i grungehovedstaden Seattle at Andreas knyttet sine første kontakter i hiphopbransjen. Han skrev anmeldelser og intervjuer for magasinet Illtip, og var snart i gang med å sette sammen musikk på sin egen PC.

– Du trenger bare en PC med litt software for å lage gangstarap, eventuelt kan du plusse på med noen synther. Det musikalske ved gangstarap har alltid vært viktigst for meg. Gullalderen i 1991-1995 da California-produsentene skapte et lydbilde som videreførte Parliaments p-funk fra 1970-tallet: Analoge basser, strykere, pipelyder, sterke melodier og damer som korer.

– Men er ikke gangsta-rap ganske harry? 90-tallets svar på 80-tallets heavy metal?

– Jo da, men det er nettopp det som er kult. Synthene piper, mens damene synger og stønner over slesk lyd. Tekstene er ikke noe jeg forholder meg sterkt til; de handler overfladisk bare om damer, fester, pistoler og fete biler. Men det går an å se på musikkformen som en beskrivelse av dagligliv og drømmer i ghettoen. Jeg har alltid vært fascinert av ghettoene i California.

Rykker opp
Men en hiphopprodusent kommer ikke langt uten rappere å samarbeide med. Andreas produserte «1001 Lies» for Multicyde, «Damer» for Klovner i Kamp og flere spor for Oral Bee, men viktigere var deltagelsen på samleplaten City of Dope fra magasinet Illtip.

– Assassin, en DJ og rapper fra Bay Area i California, hørte låten og likte den. Han driver plateselskapet Life Or Death Music, og har gitt ut samleplater der både 2Pac og E-40 har deltatt – og som har solgt opp mot 40.000 eksemplarer. Og da han brukte to av mine spor på sitt soloalbum, var det utrolig artig å plutselig være en liten del av scenen.

Men i god gangstatradisjon tok samarbeidet med Assassin en pause da rapperen måtte sone en fengselsdom (han er nå ute igjen med albumet Out Of Custody). Men Andreas fikk flere kontakter i bransjen, deriblant Oakland-produsenten G-Man Stan, som har jobbet med lokale storheter som Rappin’ 4-Tay, Spice 1 og Celly Cel.

– Assassin har jeg aldri møtt, men jeg husker at G-Man Stan ble svært forbauset da jeg banket på døren hans. Jeg tror ikke han ventet seg at jeg var hvit, men ble raskt forbauset over at jeg visste mer om undergrunnsscenen i California enn ham selv. Nå får de melkesjokolade, firkløver og troll når jeg er på besøk.

Andreas har ikke den helt store troen på å leve av musikken, selv om han nå har rykket opp fra fjerde til tredje divisjon i hiphopprodusentenes liga.

– Nå har jeg produsert noen spor for den mer kjente rapperen Jay Tee fra gruppen N2Deep – som er en av mine personlige favoritter. Kontakter og vennskap er viktig i hiphopbransjen, og jeg håper dette kan føre til at noen av Jay Tees venner får høre hva jeg er god for. Drømmen er jo å jobbe med E-40 eller Snoop Dogg.

Bonus 3: Anmeldelse av Da Playboy Foundation Compilation fra Dagsavisen.

Hevnen er søt

Big Ice & Oral Bee
Da Playboy Foundation Compilation
Noble Records/Sony 2003
4/6

Sommeren 2001 ble Oral Bee et yndet hatobjekt for hip hop-nasjonen med albumet Sånn vi putter det ned, men nå står produsentene Anders ”Oral Bee” Smedstad og partner Andreas ”Big Ice” Wille Paulsen fram som den største eksportsuksessen i norsk hiphop.

Å selge hiphop til USAs vestkyst er en idé på linje med sandeksport til Sahara, men ved tålmodig nettverksbygging har Big Ice nådd lokale storheter som Frost, Jay Tee, Baby Beesh og andre i de lavere gangstadivisjonene. Denne samleren viser resultatene av flere års arbeid, og at duoen har gjort den tilbakelente west coast-stilen fra rundt ti år siden til sin egen. Ikke originalt eller nyskapende, men på det beste så effektfullt at det er lett å forstå at USA-gangsterne har latt seg forføre.

Gangstarap fra Vestkysten er en liten subkultur selv blant norske hiphopfans, og denne plata vil neppe konvertere mange – til det blir rapperne, tematikken og musikken for monoton gjennom 18 spor. Men bare ”Image of a Pimp (Mitt image som pimp)”, der Oral Bee deler mikrofonen (på norsk!) med Baby Bash og Lucky Luciano, må være en velsmakende hevn for Nesoddens største gangsta.