Raga, Raga, Raga

Er det ikke deilig å ha noen å elske? Fredag 13. mai spiller Raga Rockers på Rockefeller.

(Denne saken ble skrevet for Slottsfjellfestivalen i 2006, og er blant annet basert på dette 1999-intervjuet med Michael Krohn.)

Klokka nærmer seg fire om morgenen lørdag 3. juli 1999. Sola er i ferd med å titte fram, mens Michael Krohn synger ”jeg kan høre regnet slå” i ”Rundt og Rundt” – dedisert til ”alle headbangerne der ute”.

Raga debuterer på Roskildefestivalen, og gjør et av sine livs konserter – en opptreden som knuser alle rykter om at gutta snuser på pensjonsalderen. ”Raga, raga, raga” runger over Roskilde i timevis etter at bandet har takket for seg.

For det er to ting du bør ha lært deg om Raga Rockers før du ser dem live: Det eneste du kan forvente deg av smalltalk fra Raga-führer Krohn er meldinger som ”hei der, ”mange takk” og ”takk for oss, ha det bra”. Alt annet er bonus. Og det eneste du trenger å kunne, er teksten til ”Hun er fri” og mantraet ”raga, raga, raga”. Det messer du fram før, under og etter konserten, og så er vi i mål.

Sesongarbeid
– Vi skal mose på, folk skal få skikkelig juling!

Vi er tilbake i 1999, på Clodion Art Café i Oslo. Raga Rockers er nettopp blitt booket til Roskilde, og Michael Krohn lover å gi alt på konserten. Cafeen på Oslos beste vestkant var åsted for en utstilling med Michaels akrylmalerier der, og på tampen av 1990-tallet trodde mange at Raga Rockers var historie – og den karismatiske frontmannen tjente sine penger på andre karrierer.

– Raga Rockers er sesongarbeid. Ellers jobber med spørreundersøkelser, få folk på gata til å teste sjokolade og slikt. Drømmen er å kunne leve av hobbyene mine, men showbiz er en form for gambling. Jeg er en fattig mann, talentet mitt er alt jeg har, og jeg klarer ikke slippe drømmen, sa han.

Sett med 2005-briller høres Michael, det uttales «majkel», ut som tidenes pessimist, men Raga Rockers på tampen av 1990-tallet var ikke like hot shit som i dag – når alle går rundt og later som om de digget ”de fire store” på 1980-tallet.

For Raga Rockers har aldri vært mer populære enn de er i dag. 2005 var gullåret, med tre utsolgte konserter på Rockefeller, andreplass og 12 uker på VG-lista med samleplata Ragas beste og hele fire låter inne på NRK P3 og Spirits kåring av tidenes beste norske låter: ”Noen å hate” (9. plass), ”Hun er fri” (17. plass), ”Slakt” (28. plass) og ”Fritt liv” (35. plass).

For å sette det i perspektiv: Da Raga Rockers i 1988 karret seg inn på VG-lista for første gang, var det med klassikeren Forbudte følelser på en fattigslig 17. plass. Den ramla ut igjen uka etter, mens toppen var inntatt av Jahn Teigens Klovn uten scene, Pan av Arve Tellefsen og Ut mot havet av Rune Rudberg. Raga ble til og med slått av Talk Is Cheap, soloplata til Keith Richards. Fram til og med 1990s Rock’n’Roll Party hadde Raga Rockers bare 15 uker på VG-lista å vise til – til sammen – med sjuendeplass som beste plassering.

Oppløst i 1991
Raga Rockers var uheldig med timingen. De ga ut tre album på egen hånd før de skrev kontrakt med Sonet i 1988, men da bandet endelig skulle beseire kongeriket, samtidig som det tok av for DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne tidlig på 1990-tallet, begynte det å gnisse i bandet. I 1991 oppløste en utbrent og lei Michael bandet.

«Vi har endt opp i en ren entertainer-rolle, og jeg er ikke interessert i å gjenta det jeg holdt på med for fem eller ti år siden. Så det er bedre å oppløse hele bandet (…) Da kan jeg begynne å spille musikk igjen, og slippe å leve opp til et image jeg ikke er interessert i å forholde meg til,» sa han til musikkavisa Puls i 1991.

Dermed meldte Michael overgang til kunstnerisk schizofreni med to pussige soloprosjekter. Hantok farvel med Raga som en tungsindig, seriøs og alvorlig mann i 1991, men vendte samme år tilbake som den lettsindige og humoristiske Tom Trussel. Året etter dukket han opp med en trippelplate som Mickey Faust, presentert som en blanding av Dracula og Mikke Mus.

Verken Tom eller Mickey slo an hos publikum, men da den amerikanske kultrockeren Howe Gelb (Giant Sand) gjorde en solokonsert på So What! i 1998 dro han frem Mickey-låta «Oblivion” fra ermet.

– Jeg vet det ligger store penger i låtskriving, men man trenger kontaktnett, bekjentskaper, tid og penger. Det er en fremmed verden for meg. En gang kasta jeg en kassett med låta «Step On My Heart» opp på scenen til PJ Harvey, men det var nok et skudd i mørket.

Frikerne, gærningene og anarkistene
Tidlig på 2000-tallet fikk Michael en ny identitetskrise, og dukket opp på plate som Krohn & Co. og med bandet Easy Riders, men han har nok for lengst innfunnet seg med at det er Raga Rockers som vil bli husket. Det hadde han ingen anelse om da han fant sin religion på Forsøksgym i Oslo sent på 1970-tallet: Punkrock.

– Da jeg var liten skapte jeg mine egne fantasiband som jeg lagde sangtitler og plateomslag til. Det første av disse bandene kalte jeg The Very Sunbrillers. Jeg begynte å spille gitar og skrive låter da jeg var 15 år gammel og den eneste The Who-fanen på Røa. Da jeg begynte på Forsøksgym kom jeg for første gang i kontakt med alle frikerne, gærningene og anarkistene som snudde opp ned på livet mitt, sa Michael i 1999.

Det tok ikke lang tid før Michael og «en gjeng frikere» øvde inn lange Frank Zappa-inspirerte kollasjlåter i et skur på Nesodden. Men så kom punken, Michael levde for  Sex Pistols og The Ramones og ble headhuntet som trommeslager i Kjøtt etter at han hadde spilt lufttrommer på en fest. Kjøtt var blant pionerene i norsk 80-tallsrock. Etter Kjøtt, The Aller Værste! og De Press kom Raga Rockers, DumDum Boys, deLillos og Jokke & Valentinerne.

– I Kjøtt kom jeg til dekket bord, folkene der hadde rutine i forhold til å gi ut plater, booke konserter og lignende, mens jeg hadde ikke peiling. Jeg bare hang med på lasset, og lærte ikke så mye som jeg burde. Jeg var litt lat.

Østens mystikk møter rockens villskap
Kjøtt rakk å gi ut to singler, minialbumet Kjøtt og albumet Op. før de skilte lag.

– Helge Gaarder i Kjøtt ville spille mer eksperimentell musikk, men jeg var ikke ferdig med å rocke. Raga Rockers var bare et navn som dukket opp i huet mitt en kveld. Tanken bak navnet var å forene Østens mystikk med rockens villskap.

1983s debutplate fikk det passende døpenavnet The Return of the Raga Rockers. Oppskriften var såre enkel: Hard og enkel rock med jordnære, norske tekster.

– Lager du enkel musikk har du ikke noe å gjemme deg bak. Tekstene mine kunne være både absurde og surrealistiske, men de tok alltid utgangspunkt i min egen virkelighet. Musikken på 80-tallet var ikke spesielt ny eller original, det var typisk angloamerikansk rock, men tekstene var på norsk, og det var nytt.

Krohns tekster og melodier ble raskt lagt merke til, så langt gikk det at tekstene fra Ragas to første plater ble gjenstand for en større analyse i litteraturtidsskriftet Vagant. Ikke dårlig for en kar som etter eget utsagn ikke har hjerne til å skrive noe mer enn korte sangtekster.

– Jeg får sagt det jeg vil si på et A4-ark. Jeg er nok for kjapp og overfladisk til å skrive noe lengre.

Men hvorfor holder Raga koken, lurte jeg på i 1999. Michaels svar er like gyldig i dag.

– De typiske Raga-fansene var – og er – unge menn tidlig i 20-årene, og det kommer stadig nye til. Når man blir eldre blir man mer opptatt av å skifte bleier og betale husleien. Jeg likte ikke å skifte bleier, og er vel aldri blitt voksen heller.

Albumdiskografi (beste plassering på VG-lista i parentes):

1983: The Return of the Raga Rockers

1985: Maskiner i Nirvana

1986: Varme dager

1988: Forbudte følelser (#17)

1989: Blaff (#7)

1990: Raga Live (#12)

1990: Rock’n’Roll Party (#7)

1992: Sannhet på boks (boks med de seks første platene)

1993: The Beginning of the Raga Rockers (samleplate)

1995: Perler for svin (#5)

1996: Alive Again (#38)

1997: Til helvete med Raga Rockers (#11)

2000: Raga Rockers

2005: Ragas beste 1983-2000 (samleplate) (#2)

2007: Übermensch (#1)

2010: Shit Happens (#2)

Andre Krohn-prosjekter:
1980: Kjøtt: Kjøtt (minialbum)

1981: Kjøtt: Op.

1989: Kjøtt: 1979–81 (samleplate)

1991: Tom Trussel: Tom Trussel

1992: Mickey Faust: Trilogy (albumene Psychopath, Touch The Flame og Love Story)

2002: Krohn & Co: Fordi du fortjener det (#38)

2004: Easy Riders: Easy Riders

2007: Easy Riders: Oslo City Blues (#37)

2008: Easy Riders: Easy Riders Complete